De Værdalske Befestninger – en episode i norsk forsvarshistorie (Utkom 2013)

DE VÆRDALSKE BEFESTNINGER – en episode i norsk forsvarshistorie

De verdalske befestninger fikk en kort historie som operativt forsvarsanlegg. Anleggene ble overført til Feltartilleriet og tatt i bruk i 1911, 15 år senere var i anleggene stilt i reserve og i realiteten tatt ut av bruk. De hadde da utspilt sin rolle, uten å ha spilt noen rolle i det hele tatt. De verdalske befestninger – eller festningan oppi Sogna- som de til daglig omtales blant verdalinger, har således ingen dramatiske krigshandlinger å vise til, og dermed heller ingen krigshelter.

Da anleggene ble bygd i årene like etter unionsoppløsningen, var det viktig for den nye selvstendige nasjonen å kunne forsvare seg mot eventuelle inntrengere. Minst like viktig var det å vise, både for landets egne innbyggere og for Europas stater, at den nye nasjonen både hadde evne og vilje til å hevde sin suverenitet. Derfor fremstår festningene i dag som et nasjonalt monument over den viljen til selvstendighet som var drivkraften bak anlegget ved Vaterholms bro for mer enn hundre år siden.