Kategori: Forsvarshistorie

Kroppen e ingen fyr..

Kroppen e ingen fyr..

I forbindelse med at det skulle planlegges bygging av festningsverk i Værdalen, ble det opprettet en kommisjon som sommeren 1907 foretok befaringer både i Stjørdalen og Værdalen. En av kommisjonens medlemmer, sjefen for 5. brigade, general Krohn reiste med hest og karjol oppover dalen. Da general Krohn kom til skysstasjonen på Øster Ness, var det […]

Hurtigskytende festningskanon Schneider- Canet 7,5 cm.

Hurtigskytende festningskanon Schneider- Canet 7,5 cm.

Kanonen i Søndre Galleri er en såkalt hurtigskytende festningskanon. Den kalles hurtigskytende fordi det bare var nødvendig å finjustere kanonen mellom skuddene. Årsaken er at kanonen er utstyrt med rekylbrems, rekylen flytter derfor ikke kanonen ut av stilling. Det kunne skytes 4 ganger raskere med en kanon med rekylbrems, enn med kanoner uten. Skuddtakten kunne […]

En tennstempelsak..

En tennstempelsak..

På slutten av 1.verdenskrig, fryktet norske myndigheter mer for et indre opprør enn for at Norge skulle bli innblandet i krig mellom europeiske stater. Det var like etter den russiske revolusjon, og frykten for at det ”bolsjevikiske spøkelset” skulle komme vestover var påtagelig… På denne bakgrunn ble det i februar 1918 bestemt at tennstempel og […]

Omkostningerne ved forsvar ved Vaterholms bro

Omkostningerne ved forsvar ved Vaterholms bro

Omkostningerne ved det fremskutte forsvar ved Vaterholms bro beregnes saaledes (25 februar 1908): Et galleri i fjeldet paa Innas sydside ca. 1800m. øst for Vaterholms bro for 1 kanon av feltkaliber samt 2 mitraljøser, kr. 46120,- avrundet til Kr. 46 000,00  Et galleri i fjeldet paa Innas nordside ca. 1300 m. øst for Vaterholms bro […]

Bemanningsplan Hemmelig

Bemanningsplan Hemmelig

Værdalens befestninger I henhold til Forsvarsdepartementets konfidentielle skrivelse av 25. april 1910 til Stortingets Militærkomité skal befestningsstyrken ved ovennevnte anlæg bestaa av: Fra mitraljøseavdelingerne: 1 ulønnet officer2 ulønnet underoffiserer3 ulønnet korporaler og50 utskrevne menige. Fra feltartilleriet: 1 ulønnet officer1 ulønnet underofficer1 ulønnet korporal og10 utskrevne menige. Ifølge den av Kommanderende General under 19. juli 1911 […]

Hotchkiss mitraljøse kaliber 6,5.

Hotchkiss mitraljøse kaliber 6,5.

Hotchkiss mitraljøse er egentlig et Fransk våpen. I 1898 ble det besluttet at Hæren skulle utstyres med slike mitraljøser, og våpnene ble produsert på lisens ved Kongsberg våpenfabrikk. Våpenet har kaliber 6,5 mm. -samme kaliber som Krag-Jørgensengeværet. Mitraljøse var på denne tiden et meget moderne våpen. Den svenske hæren hadde ikke mitraljøser ennå i 1905. […]

Noen skanser i Jämtland

Noen skanser i Jämtland

(Opplysningene nedenfor er hentet fra ”Krutrök over Jämtland”, utgitt av Jämtlands läns museum 2001) Duved skanse Den eldste trolig anlagt i 1676, på den høyden hvor Karolinermonumentet er bygd opp. I nærheten har mann funnet skjelettdeler, hestesko og våpenrester. Den nye skansen ble anlagt i 1700 og ombygd i 1710. Skansen ble ødelagt etter en […]

Grensevakt 1905

Grensevakt 1905 Grensevakt

Av Roald Veimo Forhandlinger Etter at Sverige gjennom folkeavsteminigen den 13. august hadde fått klar beskjed om at det norske folk stilte seg bak 7. juni-vedtaket, ble det forhandlinger om vilkårene for unionsoppløsningen. Forhandlingene startet i Karlstad den 31. august. Det ble til dels harde forhandlinger og imens foregikk det en del ”sabelrasling” på begge […]

Skavhøggen

Skavhøggen

Korporal Ola Skavhaug, eller Skavhøggen, er den soldaten fra Verdal vi vet mest om i forbindelse med krigen i 1808 – 1809 og tida der omkring. Mange fortellinger om Skavhøggen, både fra krigen mot Sverige, og fra hans meget dramatiske liv i det sivile, lever fortsatt. Her er en kort oppsummering av enkelte kapittel i […]

Krigen 1808–1809 – ”kommandotida”

Av Roald Veimo Lensmann Jon Suul i Verdal skrev en artikkel om ”kommandotida” i Verdal Historielags årbok for 1951. Denne artikkelen innleder han slik: ”Den siste krig vi hadde under foreningen med Danmark og som oberst Angell har kalt «Syvårs-krigen for 17. mai 1807—1814», kalte gjerne våre oldeforeldre for ”kommandotida”. Om ikke denne krigen var […]

Rull til toppen