Hotell Østnes
"Det var ingen av oss som hadde sett noen storby før, så vi blev aldeles fortumlet av livet her, og vi begynte at forstå at vi var kommet opp i forretningsstrøket. Til venstre så vi en stor bygning og vi mente kanskje dette var slottet, men da vi kom nærmere så vi at sto malt «Hotel Østnes» med store bokstaver. På bonmål betyr det sengkammers, det var bare den forskjell at her var det mange av dem"...
Folkemedisin og gamle lægeråd
Den såkalte «legeiglen» som finnes i enkelte innsjøer og vann i Trøndelag og lenger sør i landet, ble brukt mot alle sykdommer. Iglene ble satt på huden, og sugde seg fast der. Kunne det ikke skaffes igler, ble det å gå til koppkjerringa for å få seg «koppet». Hun brukte først Snepperten f or å ta hull på huden, så kopphornet eller hun varmet opp et dramglass som ble satt på, når glasset ble kaldt, dannet det seg vakuum i glasset og blodet ble sugd ut. Denne metoden ble brukt helt til begynnelsen av vårt århundre, men da mest mot byller og annen betennelse.
"Å slå løs"
"For 100 år tilbake fanst det ikkje fyrstikker. Før den tid brukte dei «eldfør», det var eldstål, knusk og flint. Desse tingane var gøymt i ein liten skindpung, der eit stykke stål, 6-7 cm langt og ca. 5 mm tjukt var gjort fast i botnen på pungen. I pungen var det flint og knusk. Flint fekk dei frå Danmark. Knusk fekk dei av «sopp» som vaks på morkne trær. Det var det fine mjuke laget som låg under den harde utvendige skorpa"...
Vanlig dagsverk
I gamle dager var det sjelden akkord-arbeide. Men for de ymse arbeider var det satt en norm som var reknet for ett dagsverk. Det var særlig for gårdsfolket, og da først og fremst de faste, leide hjelp på gården, tausene og drengene denne normen gjalt, men for de andre som arbeidet på gården, vart den brukt som pekepinn.
