Både årboka og Øra er i endring

Ingenting består til evig tid. Samvirkelagets gamle stolthet, Magasinet, finnes ikke mer. Og hvor lenge vil papirutgaven av historieboka bestå?

- Hvis opplaget fortsetter å gå ned kommer vi en eller annen gang til et så lite opplag at vi ender opp med spørsmålet; er det vits i å lage årbok?

Riktig tilbakeblikk

Ove Haugrud synes Nevermos betraktinger om Nordgata, selv om de ikke er veldig gammel, hører hjemme i årboka. Med så mye omskiftninger er det på sin plass å ta et tilbakeblikk også på ei gate som har vært så sentral i Verdalsøras historie. En av historiene handler om da Verdal fikk sitt kommunevåpen. Artikkelen er skrevet av daværende kommuneingeniør i Verdal, Vidar Natvig.

For øvrig, omslagsbildet i årboka viser også utviklingen ved Johannes Minsaas Plass. Det øverste bildet viser Magasinet (senere Varehuset og Domusbygget) etter at første byggetrinn var ferdigstilt. Det andre bilder viser det samme under rivinga i år.

– Hva med selve årboka, er den i endring?

– Økonomien med årboka har svekket seg betydelig. Da jeg kom inn i årboknemnda ble det sagt at inntekta til historielaget kom fra årboka. Det var litt overdrevet, men det var en sikker inntektskilde hvert år. Men opp-laget har gått ned. Vi har satt det ned til 800 i år, men vi sliter med å selge så mange. Vi har ganske store lager av de senere årgangene. Det er ikke mange årene siden opplaget var på 1200, og høyere enn det også, sier Ove Haugrud.

I fjor gikk årboka sånn omtrent i null.

– Hvis opplaget fortsetter å gå ned kommer vi en eller annen gang til et så lite opplag at i verste fall ender opp med spørsmålet; er det vits i å lage papirbok? Men nå gir ikke historielaget ut årboka for å tjene penger, og det har vel aldri heller vært hovedmålet, sier Haugrud.

Oppveksthistorier

Haugrud og Nevermo vil nødig klage på publikum som er potensielle kjøpere. De mener at kjøpere får ei bok med veldig mye godt stoff.

Begge fremhever flere gode oppveksthistorier i år. Her bidrar Kåre Gaasvik, Bjørn Stiklestad, Ronald Inndal, Thomas Berg og Oddvar Molde.

– Dette er stoff som vanligvis fenger godt. Jeg synes Kåre Gaasvik har ei veldig god og artig fortelling, sier Haugrud.

Ellers er det noe for enhver smak og interesse. Vi nevner et lite knippe av artiklene her:

Kjetil Dillan har gjennom sitt arbeid med gamle kirkebøker kommet over en tragedie som skjedde ved Færgestedet i 1749 da en hesteskyss med likvogn skulle fraktes over elva. Hesten ble urolig og veltet ferga, og både færgemannen og kusken druknet.

Knut Stiklestad tar utgangspunkt i et funn av økseblad i jern på Stongbakkom i Sul i 1870-årene. Han knytter dette opp mot mye interessant historie og den gamle ferdselsvegen over fjellet mellom Sverige og Norge.

Tine Berg Floater har også i år bidratt med interessante blikk inn i rettsprosesser fra en helt annen tid. I år er det med to artige små artikler som viser at det nok skulle lite til for å få meget harde straffer rundt 1700.

Torgrim Sørnes har blant annet skrevet til sammen fem bøker om alle henrettelser i Norge i perioden 1759 til 1876. I årboka fortelles en sak fra Verdal der Karen Kirstine Stub føder et barn utenom ekteskap i «dølgsmål» som det het, tok livet av barnet og gjemte liket.

Gudrun Kvålen Veimo oppsummerer historien til Værdalens meieri i Vuku inkludert ombyggingen til forsamlingshus, og fram til brannen i 1949.

Jørgen Johnsen og Rolf Holberg har satt sammen interessante tall for antall innbyggere i Verdal, samtidig som de også har sett på hvor mange personer som har opplevd å bli mer enn 100 år gamle. De har til sammen funnet 72 personer som har blitt 100 år eller mer i Verdal, og alle disse er listet opp i artikkelen.

– Hvordan er tilfanget av stoff?

– I år slet vi mer enn vanlig og måtte «mase litt» på enkelte. Etter hvert kom det flere bidragsytere, men ei lita stund var jeg litt i tvil hvordan vi skulle fylle boka. Med utgivelsen av denne årboka har vi nesten ikke stoff «til overs» til neste års bok. Vi oppfordrer alle til å tenke gjennom om de har en historie å fortelle, Vi er interessert i alle typer stoff, og er spesielt interessert i «nyere historie», fra 1930 til 2000, sier Ove Haugrud.

Av Tor Ole Ree, Innherred.

Rull til toppen