Vanlig dagsverk
I gamle dager var det sjelden akkord-arbeide. Men for de ymse arbeider var det satt en norm som var reknet for ett dagsverk.
Det var særlig for gårdsfolket, og da først og fremst de faste, leide hjelp på gården, tausene og drengene denne normen gjalt, men for de andre som arbeidet på gården, vart den brukt som pekepinn.
Hentet fra Årbok for 1970, 48. årgang
Nord-Trøndelag Historielag
Redaktør: Gudmund Leren
Det vart rekna som et vanlig dagsverk:
Å skjære en mæling, tolfemming (mål) korn.
Å ta opp med grev ¼ mål poteter.
Å slå med ljå 4 mål gras.
Å pløye (med beite) om våren 6 mål. Om hausten 4 mål.
Å «slettharve» (første gang) 18 mælling.
1 «breitaus» skulle breie graset etter 3 slåttekarer. Det vil si når det vart «einbreid» . (Slapp å rake graset sammen i «reker».)
1 mann skule hugge 1 tylft langtømmer (12 – 18 alen) om dagen.
1 mann skulle hugge, kappe og kløyve 1 favn ved om dag. (3 x 3 x 1 alen)
2 mann skulle «trøsk» med sluggu 2 td. Havre eller 1 ½ td. Bygg om dag. Dette gjaldt godt modnet korn.
1 mann skulle stakke 3 høystakker om dag. Det skulle være 20 våg høy i stakken. (1 våg var 18 kg. En stakk inneholdt ca. 1.000 kg.)
Ved tresking med piggmaskin, skulle tre mann dra maskina til 10 lass korn om dag. (Lass var 10 «røkkel» á 10 band.)
Ved læsking av kalk ved banking (uten vatn), så var det rekna for ett dagsverk å banke 1 kvarter (1/4 td.) kalk.
1 bakstkone skulle kjevle ut og steke ett storhundrede (120 stk.) leiver om dag. Den første «knåddå» (deigen) knadde hun, resten fikk hun knadd.
Ved væving av vadmel var det 15 alen (63 cm.) som var normen, og av lintøy 10 alen.
En skulle spinne 3 mark (3/4 kg.) «varp» (rending) om dag, og 5 mark (1 ¼ kg.) «væft» (innslag eller og innslett). (Snella på rokken var vanligvis så stor at den tok, eller rettere sagt rommet, 1 mark varp. Væften tykkere og ikke så mye tvunnet.)