Landstads Salmebok

[vc_row][vc_column column_width_percent=»100″ align_horizontal=»align_center» gutter_size=»3″ overlay_alpha=»50″ shift_x=»0″ shift_y=»0″ shift_y_down=»0″ z_index=»0″ medium_width=»0″ mobile_width=»0″ width=»1/1″][vc_custom_heading]

«Landstads Salmebok» 1870

– den første virkelige norske salmeboka[/vc_custom_heading][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»2/3″][vc_column_text]

SKREVET AV MAGNUS BROSTRUP LANDSTAD

(1802-1880) Magnus Brostrup Landstad var prestesønn og født på Måsøy i Finnmark. Han er en av de mest kjente kulturpersonligheter med røtter i Verdal. Det var hans far , Hans Landstad, født 5. august 1771 som førte Landstad-navnet ut i den «vide verda», som Bjarne Slapgard skrev det i Verdal Historielags Årbok for 1990.

Da Landstad var ni år gammel, flyttet familien til Telemark, hvor han vokste opp og senere fikk sitt første prestekall.

Landstad er for folk flest kjent som salmedikter og redaktør for den første salmeboken i norsk språkdrakt. Unntatt i Trøndelagsfylkene og i Telemark er det kanskje få som kjenner til at han gjennom sin iherdige innsamling av norsk folkediktning, folkeminne, sagn, viser, eventyr o.a. var en pioner på sitt område.

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image media=»83021″ media_width_percent=»100″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/1″][vc_column_text]

LEVANDE SALMESKALD

På s. 22 i årbok 1990 fra Verdal Historielag, skrev Bjarne Slapgard det slik: «I staden får å gjære denne artikkelen lang ved å ei nærmare omtale av salmane hans, bed ei lesarane ta fram «Norsk Salmebok» og sjå etter om kor mange Landstad-salmar som finst der. Og resultatet vil bli denne konkusjonen. Landstad er enno levande, 120 år etter at salmeboka hans kom ut. Han er enno levande salmeskald i landet vårt! La oss synge salmane hans framleis!
«Vi finn 70 i «Norsk salmebok, enno ei «Landstads Salmebok»
Noen kjente salmer av Landstad: «Jeg synger julekvad» [oversatt fra «On dulci jubilo»], «Fra fjord og fjære», «Ser jeg meg i verden om», «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn»[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column column_width_percent=»100″ align_horizontal=»align_center» gutter_size=»3″ overlay_alpha=»50″ shift_x=»0″ shift_y=»0″ shift_y_down=»0″ z_index=»0″ medium_width=»0″ mobile_width=»0″ width=»2/3″][vc_column_text]

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn

Tekst M. B. Landstad 1851
Melodi: Norsk folketone (Selje)

Jeg vet meg en søvn i Jesu navn,
den kveger de trette lemmer.
Der redes en seng i jordens favn,
så moderlig hun meg gjemmer.
Min sjel er hos Gud i himmerik
og sorgene sine glemmer.

Jeg vet meg en aftentime god
og lengter vel somme tider
når jeg er av reisen trett og mod,
og dagen så tungsomt skrider.
Jeg ville til sengs så gjerne gå
og sovne inn søtt omsider.

Jeg vet meg en morgen lys og skjønn,
der synges i livsens lunder,
da kommer han, Guds velsigned’ Sønn,
med lystelig ord i munne.
Da vekker han oss av søvne opp
alt uti så sæle stunder.

Den morgen, den har jeg meg så kjær
og drager den titt til minne.
Da synge jeg må og se den nær,
den sol som strør gull på tinde,
som småfuglen ut mot morgenstund
opp under de høye linde.

Da treder Guds Sønn til gravens hus,
hans røst i all verden høres.
Da brytes alt stengsel ned i grus,
de dype havsgrunner røres.
Han roper: Du døde, kom her ut!
Og frem vi forklaret føres!

Da åpnes den dør til himlens stad,
der nevnes de kårnes navne.
Gud, la oss da alle møtes glad
og ingen av våre savne!
Det unne oss Gud for Kristi blod,
vi måtte i himlen havne![/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image media=»83022″ media_width_percent=»100″ alignment=»center»][/vc_column][/vc_row]