Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Hentet fra
Årbok 1989

Av
Oddbjørn Øgstad

Alfabetisk oversikt over alle  artikler i Årbøkenee

Årbokoversikt

LAGT UT PÅ NETT:
09.04.2011

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Arnljot Gelline-rennet - etter 40 renn og 55 år


| Arnljot Gelline | Ideeen bak rennet | Arnljot Gellinemerket | Løypetraseen | Verdalingenes innsats |
| Oversikt over de forskjellige rennene | Fullførst flest renn | De tre beste i hvert renn | Dameresultater |
| Adelskalender Menn |
Adelskalender Damer |

Det tradisjonsrike og sagnomsuste Arnljot Gelline-rennet sto første gang på programmet 31. mars 1935, som en stor utfordring til bygdas og distriktets skiløpere, den gang med start fra Høylo (Helloa) i Vinne, og med innkomst på Sulstua i Sul. Rennet må vel betegnes for å ha vært bygdas største og mest berømte skirenn i årenes løp. Rennet har også, unntatt de to siste renn, og tre renn først i 1970-årene vært fylkets lengste skirenn med sine 45 km, og enkelte år over 5 mil. Rennet er også fylkets eldste eksisterende turrenn og skirenn. Det skal i følge skihistorikeren Jakob Vaage være landets sjette eller sjuende eldste turrenn. Birkebeinerrennet (Rena - Lillehammer 57 km) er landets eldste, fra 1932, og Rensfjellrennet (Støren - Selbu 60 km) er Trøndelags eldste turrenn fra 1934.

For svært mange skiløpere i Innherred og Nord-Trøndelag forøvrig har det blitt til vinterens styrkeprøve å gjennomføre Gellinerennet som det gjerne blir kalt til daglig, - og fortoner seg for de fleste som en temmelig tøff oppgave når snøstormene raser som verst i det barske og værharde fjellterrenget i Tverrvola og ved Hermannssnasa. Men mange minnes nok også fine dager med sol og strykende skiføre over de hvite fjellviddene.

«Gaar d'ikke fykende- gaar d'ikke rykende - tre mann oppe paa ett par ski, skogvejer, fjellvejer, bygderne forbi» o.s.v. skrev Bjørnstjerne Bjørnson i 1870 da han skildret Skifærden som Arnljot Gelline og hans to følgesvenner foretok fra Jämtland til Verdalstraktene i året 1026. Det er altså denne skiflukten som danner det historiske motiv for Arnljot Gelline-rennet.

Arnljot Gelline
Alle har vel hørt om ham, denne legendariske kjempen og stimannen som levde fredløs i Jämtlandsskogene. Norskekongen hadde sendt en del skatteoppkrevere over til Jämtland, og disse ble ofte dårlig mottatt og måtte flykte for å berge livet. To av dem traff på sin flukt på skoggangsmannen Arnljot Gelline, som tilbød dem sin hjelp til å flykte over Kjølen. Dette var på vinters tid, og skiene var eneste framkomstmidlet. Men Arnljot syntes det gikk for smått med disse to, så han tok de likeså godt opp på sine egne ski. Eller la oss sitere et utdrag fra Snorre: «Men straks Arnljot satte skistaven i bakken var han langt i fraa deim. Daa bida han og sagde at paa den maaten kunde dei ingen veg koma, og bad deim stiga upp paa skiene med seg. Dei so gjorde og Torodd Snorreson stod nærmest og heldt seg under beltet hans Arnljot, og fylgjesveinen hans Torodd heldt seg i honom». Som kjent sluttet Arnljot seg til kong Olav Haraldsson den Hellige, og falt i slaget på Stiklestad i 1030.


Arnljot Gelline og hans to følgesvenner på ett par ski. (Tegning av Halfdan Egedius i «Snorre»).

Arnljot var ættet fra Norge gjennom sin mor Unn Hallbrandsdotter. Hun stammet fra Kjetil Jamt, som kom fra Sparbu til Jämtland og ble den første rydningsmann der. Unn var gift med kjøpmannen Sunvis Bjarm (Arnljots far). Arnljots ungdomskjærlighet var Gunhild Østmundsdotter (Gode). Arnljots eldre bror Vikar falt i slaget ved Svolder i år 1000 som Olav Trygvasons mann. Senere har Arnljots navn blitt levendegjort på mange vis. Ungdomslaget «Arnljot Gelline» på Stiklestad stiftet 7. januar 1900, tok hans navn. Vi nevner også Arnljotspelen på Frøsøn, og Spelet på Stiklestad. Norges Skiforbund bruker også de tre mann på ett par ski som sitt emblem.


Sverre Flotten (1898-1984) t.v. og Wilhelm Segtnan (1883-1956). Det var disse to som til slutt fikk satt ideen om rennet uti livet. De gikk også opp løypetraseen fra Sul til Vinne.

Jon M. Suul (1884-1961) arbeidet mye med å få realisert ideen om rennet i 1933 og 1934. Var også engasjert i rennet senere. Han tegnet rennets merke.
Sigurd Røstad (1878-1937). Det hevdes å ha vært på et møte hjemme hos ham på Hallan, vinteren 1935, at Vinne Skilag og sulingene vedtok å starte opp med rennet.


Ideen til rennet
Det hersker delvis ulike meninger om ideen og opptakten til rennet, men vi skal her upartisk gjengi en del av det som kan dokumenteres. Den første ideen man kjenner til, ble lansert i Steinkjeravisa «Inntrøndelagen» på første side 29. mars 1933. I et innlegg som er signert «Oho» foreslår innsenderen med Birkebeinerrennet som forbilde, at man også i Inntrøndelag burde få til et lignende skirenn. For eksempel et norsk-svensk «Arnljot Gellinerenn» fra Duved til Levanger, eller et annet sted.

Løytnant Jon Marius Suul (1884-1961), senere lensmann i Verdal, ble grepet av ideen og henvendte seg først til Verdal Idrettslags daværende formann Ingvald Moen. Tanken ble visstnok drøftet i lagets styre, men ble stilt i bero inntil videre.

1. februar 1934 skrev så Jon M. Suul til den svenske historisk interesserte forfatteren Per Nilsson-Tannér i Tandsbyn i Jämtland, og la fram sine planer om et historisk skirenn etter de tusen års gamle ferdselsveier over Kjølen, - noe i likhet med Vasaloppet i Dalarna og Birkebeinerrennet, - et historisk «Arnljot Gellinelopp - Arnljot Gellinerenn» for svensker og nordmenn eller jamter og trøndere. Suuls tanke var at rennet kunne gå fra Duved til Sul etter den gamle vintervei over Skalstugan, Storsjøen og Kråksjøen. Eller, om det var ønskelig å ha rennet enda lenger, kunne man forlenge det østover til Åre, eller vestover til Garnes i Inndalen, og i gunstige snøvintre videre vestover mot Levanger om man ville. En uke etter fikk Suul svar fra Nilsson-Tannér datert 7. februar. Han hadde vært i Østersund og pratet med de styrende i Jämtlands idrettsliv, redaktør Magnusson og banksjef Collin. De var meget begeistret for tanken, men måtte avslå på grunn av økonomiske årsaker, da den svenske stat på den tid hadde inndratt nesten all støtte til idretten. Vasaloppet kunne ikke avvikles i 1934 av samme årsak, og Karolinerloppet fra Storlien til Åre ble innstilt.

15. februar 1934 skrev så Suul til Verdal IL, og henvendte seg da for annen gang til laget om rennet - og spurte om laget kunne ta på seg å arrangere et noe kortere renn enn forutsatt, for eksempel et renn fra Medstugan til Sul. Men det ble ikke til noe med Verdal IL.

Det ble imidlertid Vinne Skilag (stiftet 3. februar 1906), med herrene Wilhelm Segtnan (1883-1956) og Sverre Flotten (1898-1984) i spissen som fikk satt planene ut i livet. Det skal ha vært under en kveldsprat ved kjøkken- bordet hjemme hos Segtnan i Søraker at de to ble enige om å prøve å realisere ideen om å arrangere Arnljot Gellinerennet. Dette må trolig ha vært ved årsskiftet 1934/35. Skilagets protokoll fra denne tiden som kunne ha fortalt mer detaljert om oppstarten til rennet, skal dessverre ha blitt flammenes rov ved en gårdsbrann i Kålen.
Samme vinter skal det også ha blitt holdt et møte hos Sigurd Røstad på Hallan, hvor de drøftet eventuell oppstart av rennet. På dette møtet skal dattera på gården, Lotte Røstad (Alstad), også ha foreslått at rennet måtte hete Arnljot Gellinerennet. Foruten Røstad skal følgende ha vært på møtet: Wilhelm Segtnan og Sverre Flotten og sulingene Bjørn Rygg og John N. Suul, Sulstua.

Vinne Skilag og sulingene fant imidlertid planene om å starte i Jämtland for en for svær oppgave foreløpig, - så inntil videre skulle løypa gå etter den vestre del av den foreslåtte løypetraseen, - annethvert år fra Vinne til Sul, - og fra Sul til Vinne. Vinteren 1935 tok Segtnan og Flotten turen til Sul og drøftet arrangementet og innkomsten med sulingene. Heimturen fra Sul gikk de to på ski over fjellet og trakk opp løypeleia for rennet, som de første som gikk Arnljot Gellineløypa. På turen ble de overrasket av styggvær og dårlig føre, så de måtte gjøre opp varme for å få tørket og smurt skiene, så det ble en stri tørn før de sent på kveld nådde fram til Vinnesbygda.

Når det gjelder historikken om oppstarten til rennet, og fra de første renn, så hadde Jørgen From (1880-1958) i Sul et langt innlegg om det i Innherreds Folkeblad 15. mars 1940. Sul Skilag ble stiftet 1. november 1935 med John N. Suul som første formann.

Arnljot Gellinemerket
Det var Wilhelm Segtnan som kom med ideen til motivet på rennets merke. Jon M. Suul tegnet merket som viser de «Tre mann på ett par ski» med de tre Kjølahaugene som bakgrunnsmotiv. Merket ble laget av sisselør Henrik Møller i Trondheim.


Arnljot Gellinerennets merke som ble tegnet av
Jon M. Suul etter ide av Wilhelm Segtnan.

Foran rennet i 1936 ble det innhentet reglement for klasseinndeling og maksimaltid for merket fra arrangørene av Birkebeinerrennet og Rensfjellrennet. A.G.-merket hang meget høyt de fem første årene, da kravene til merket var meget harde, nemlig gjennomsnittstiden for de tre beste i hver klasse pluss 10 prosent. Så det forekom at bare halvparten av deltakerne klarte merket, og det var flere av dem som oppnådde premie som ikke greidde merket. Det ble utdelt sølvmerke etter første år, og gullmerke etter 5 år med oppfylt merkekrav.

I 1939 fikk følgende tildelt gullmerke: Ola Eng, Tollef Øgstad, Arnold Kjesbu, Leif Lillemo, Einar Sagmo, John J. Wohlen, Albert Risholt og Peder K. Valseth. Etter hvert kom Skiforbundet med reglement for maksimaltider, og de ble en god del romsligere, så fra 1940 har disse blitt brukt. Siden begynnelsen på 1970-årene har ikke maksimaltid og merkekrav blitt praktisert i A.G.-rennet, så merket har gått over til å bli et deltakermerke som ikke lenger har så stor sportslig verdi.

Tidligere ble utdelt 10-årsmerke, et gullmerke med sløyfe etter 10 renn. 1950 ble det opprettet turklasse i rennet, og fra 1951 bronsemerke for denne klassen. I turklassen måtte det gåes 5 år for sølvmerke og 10 år for gullmerke. Fra 1985 er merkekravene blitt slik også for konkurranseklassene, og det utdeles pokaler for hvert femte år etter gullmerket.

Helt fram til og med 1958 var det påbudt med 5,5 kg's pakning (ryggsekk med meis). Men ryggsekk med nødvendig utstyr for styggvær skulle fortsatt være med, men fra 1965 har ryggsekken vært frivillig.

Løypetraseen

Løypa har vel variert noe, men bortsett fra årene 1937-38- 39 og 10 renn i perioden fra 1962 til 1974, samt de to siste års renn, så har løypa i grove trekk fulgt den samme leia over fjellet mellom Sul og Vinne, eller fra Sul til Okkenhaug. Denne løypa har en høydeforskjell på nesten 500 meter.

Frol IL kom med som medarrangør i 1940, så la oss ta for oss løypeleia fra Sul til Okkenhaug som er den mest brukte i årenes løp. Den har etter hvert blitt kjent og kjær for mange skiløpere. Fra Sul følger vi Sandådalen i sterk stigning til vi passerer øverst i Småliene, herfra får vi en skarp unnakjøring ned på Risvatnet. Opp fra Risvatnet får vi en beinhard motstigning til det flater seg ut ved Tverråsjøhytta i nordre kant av Tverrvola, hvor en i de senere år har hatt første drikkestasjon etter ca. 7 km. Herfra er det forholdsvis lett terreng via Tverråsjøene til det bærer rett i mot den majestetiske Hermannssnasa som rager 1035 meter til værs i sørvest,- og nå blir det på nytt en hard trøkk i mot til vi passerer løypas høyeste punkt på ca. 640 m.o.h. i skaret mellom Snasa og Lille-Havren. Nå får vi en velfortjent unnakjøring utover Snasadalen til det flater seg ut på myrene ved Snasaelva, og videre fram mot Grønningen hvor vi har andre matstasjon etter ca. 19 km.

Herfra får vi lange seige mottøyninger som gjør deg skikkelig god og varm i trøya av de mange stavtak i frisk vinterluft, - vi passerer Nonsknoppen og videre over sørenden av Lyngsvola, til vi får friske og herlige unnakjøringer forbi Lyngsvollen og ned forbi Skjetthølet, hvor det de siste år har vært matstasjon nr. tre. Vi svinger så nordover i retning Tromsdalen, til vi etter å ha passert Dettbekk-koja dreier av mot vest og tar oss over Ramsåa, og videre i god fart nedover Ramsåsen og ned på Kaldvassmyra. Herfra får vi en ny stigning opp til Tømmersjøen hvoretter det går i vekslende terreng fram til Buran og siste matstasjon etter ca. 38 km. Nå har vi sju sugende kilometere igjen, og snart ser vi spiret på Okkenhaug Kapell i det fjerne, og vet at dit skal vi før det endelig er mål, og vi slitne, men glad og fornøyd går over mål ved Breidablikk etter en 45 km lang ferd på ski.

Fra 1971 har også Inndal IL vært medarrangør. I flere år var Brannkorpset/Kommunens Bedrifts-idrettslag (BKB) og senere Verdal Turnforening behjelpelig med matstasjonen på Tverråsjøhytta. Virksomheten i Sul Skilag låg nede fra slutten av 1950-årene, men i 1970-årene ble laget reorganisert under navnet Sul Idrettslag, og har fra da av og fram til 1987 vært med på å arrangere rennet. Nå er det en hel rekke komitémedlemmer som skulle vært omskrevet for sin innsats i årenes løp, men det vil føre alt for langt, da det etterhvert har blitt så mange, - kanskje bedre ingen nevnt, enn noen glemt.

Verdalingenes innsats
I løpet av 55 år og 40 renn har verdalingene prestert utallige sterke løp, men på alle disse årene er det allikevel bare fire verdalinger som har klart å vinne rennet, og tre av dem er brødre, nemlig Ola, Hans og Gunnar Eng fra Tømte i Sul. Ola vant de tre første renn suverent, Hans vant i 1938 og Gunnar i 1947. Så gikk det hele 41 år før Sture Sivertsen fra Leirådalen vant rennet i 1988, og han kom inn til delt seier i 1989. Stein Ingar Sivertsen var bare ett sekund etter vinneren i 1975, og 9 sek. etter i 1974. Sturla Green var bare 7 sek. fra seieren i 1980. Forøvrig har Hans Eng og Arnold Kjesbu to andreplasser hver, og Sverre Leirset, Tollef Øgstad, Gunnar Ahlgren, Olav Sagvold, Ove Bjørkeng og Jan Erik Grønn hver sin andreplass. Videre har 11 verdalinger kommet inn til bronseplass, men vi nevner her bare Ivar Kjesbu og Jan Erik Grønn som har to tredjeplasser hver. Men vi skal heller ikke glemme Anna Bjørgan som har gått rennet 12 ganger og vunnet dameklassen tre ganger, og blitt nr. to seks ganger. Unni Hovdal har vært beste jente fem ganger av seks renn.

Blant de utenbygds må vi nevne Birger Melting, Mosvik som har fire og flest seire i rennet. Magnar Bolstad, Skogn, Steinar Gaundal, Snåsa og Audun Kolstad, Henning har seiret tre ganger hver.

Hvis vi sammenligner løpernes anvendte tid fra år til år, så bør vi vel ha for oss i tankene hvor mye større slit det var å gå et langt skirenn med gamle dagers tunge ski og utstyr i lause og dårlig oppgåtte løyper, med 5,5 kg på ryggen, - sammenlignet med dagens nesten vektløse utstyr i maskinpreparerte spor.

1935

31. mars sto over 70 mann på startstreken i Helloa, med Sulstua som mål 45 km unna, i det aller første Arnljot Gellinerenn. Været var vakkert og føret strålende. Matstasjoner i Tromsdalen og på Melbyvollen. 66 mann fullførte, hvorav 34 klarte merket. Ola Eng ble suveren vinner med tiden 3.07.55 foran Sverre Leirset 3.17.24, Tormod Lian, Frol 3.29.39, Asbjørn Suul 3.33.28, Tollef Øgstad 3.35.16, Trygve Stiklestad 3.35.23, Arnold Kjesbu 3.39.45, Einar Sagmo 3.41.15, John Wohlen 3.41.55, Hans Eng 3.43.08. Eldste klasse over 40 år: Ole A. Indal 4.01.32, Ole E. Aasan 4.09.38. Det hører også med til skihistorien at etter rennet var det hopprenn i Lillemobråttån, en bakke som ble brukt i 1930-årene hvor Ola Ahlgren har bakkerekorden på 42 meter. Tollef Øgstad fikk gavepremie fra Johannes Dahl for som eneste A.G.-løper som også deltok i hopprennet. Ola Ahlgren ble beste hopper foran Trygve Indal og Birger Leinum. Om kvelden var det fest med premieutdeling på Sulstua.

1936

22. mars ble rennet arrangert med start fra Sulstuggu, og innkomst på Leirfall i Vinne. Vær og føre var svært dårlig, det hadde først kommet nysnø med påfølgende regnvær og tjukk skodde, så det ble et meget tungt og slitsomt sørpeføre på den ca. 48 km lange løypa. 102 mann startet, 99 fullførte og 53 klarte merket. Ny overlegen seier til Ola Eng på 3.23.55, foran Tollef Øgstad 3.34.12, Ola Myhre 3.39.27, Oddvar Hallan 3.43.26, Didrik Lian, Frol 3.43.56, Sverre Leirset 3.44.22, Sverre Barli 3.45.05, Tormod Lian, Frol 3.46.22, Trygve Stiklestad 3.48.19, Arnold Kjesbu 3.49.51, Erling Røstad, Frol 3.51.16, Petter Hallan 3.51.31, Kristian Valstad 3.52.39 og Leif Musum 3.53.20. Best i kl. 40-50 år: Einar K. Indal 4.16.00, foran Olaf Tosteigan 4.31.13. Over 55 år: Jørgen From 5.20.53.

1937

Rennet skulle gå fra Helloa til Sul 14. mars, men på grunn av snømangel i bygda ble rennet avviklet 21. mars fra Lillemoen i Sul om Kråksjøen og Mærraskaret til Skalstugan, tilbake om Storsjøen, Kråksjøen og ned Sulliene til Lillemoen, hele 52 km. Etter oppfordring fra sin bror Nils Suul, fikk Jon M. Suul svenskene til å reklamere for rennet i Jämtland, det ble omskrevet i Østersunds-Posten, og det ble svensk deltakelse for første gang. Rennet var trolig også det første skirenn i verden som krysset riksgrensa mellom to land.

Ola Eng (1910-1988). Vant rennet i 1935, 1936 og 1937, nr. 3 i 1939. Vant flere krets-, fylkes - og distriktsrenn i 1930-årene. Deltok i NM 1938 i Mo i Rana. 12. plass i Rensfjellrennet 1939.   Hans Eng, f. 1917. Vant rennet i 1938, nr. 2 i 1939 og 1940, klassevinner 7 ganger. Premiert i flere kretsrenn og KM. 35. plass i Rensfjellrennet 1939.
Gunnar Eng, f. 1919. Vant rennet i 1947. Har gått rennet 27 ganger, derav 11 klasseseire. Premiert i Gråkallrennet, Haldo Hanssons Minnelopp 60 km og Birkebeinerrennet m. m. Gått Rensfjellrennet 2 ganger.   Tollef Øgstad, f. 1904. Nr. 2 i 1936, nr. 3 i 1937, nr. 5 i 1935. Gikk alle 30 renn fra 1935 til 1979, derav 8 klasseseire. Deltok i langrenn og kombinert i NM i Gråkallen 1932. Premiert i mange renn innen fylket.
Arnold Kjesbu, f. 1912. Nr. 2 i 1940 og 1951, nr. 4 i 1937 og 1952, nr. 5 i 1950. Gått 26 renn, derav 12 klasseseire. 22. plass i Rensfjellrennet 1939. Vant Hervolrennet i 1952 og 1954. Verdalsmester 30 km 1950 m. m.   Ola Ahlgren, f. 1912. Vant A.G.-hopprennet i Lille- mobråtta 1935. Var vel bygdas, og en av kretsens beste skihoppere i 1930-årene. Deltok flere ganger i Gråkallrennet. Deltok også i langrenn og kombi- nert.
Per Ahlgren (1916-1971). Gikk A.G.-rennet i 1935 og 1939. En av bygdas beste skihoppere. Deltok i hopp og kombinert i Gråkallrennet flere ganger. 23. plass i Rensfjellrennet 1939.   Gunnar Ahlgren (1918-1940). Nr. 2 i A.G.-rennet i 1938. Var et meget lovende langrennstalent. Deltok også i hopp. Han ble dessverre offer for en tysk kule på Bjørnefjell ved Narvik 16. april 1940.

 

Det var mildvær i fjellet og tungt føre. 70 mann startet,1 brøt, 49 klarte merket. Ola Eng tok sin tredje strake seier på 3.43.38, foran Didrik Lian 3.47.20, deretter Tollef Øgstad 4.11.42, Arnold Kjesbu 4.13.34, Lars Aksel Larsson, Offerdal 4.13.34, Fjelner Steinfjell 4.14.15, Narve Suul 4.14.17, Hans Eng 4.15.16, Angel Hallan 4.17.07, Ole Løvhaug, Frol 4.18.23. Kl. 40-50 år: Ole A. Indal 4.42.10, Einar K. Indal 4.47.19. Over 50 år: Peder K. Valseth 4.48.37. Dette året var det også hopprenn i Lillemobråttån som ble vunnet av Sverre Fikse foran Birger Leinum og Kjell Segtnan.

1938

3. april gikk rennet fra Ådalsvollen etter gamleveien, Carl Johans vei om Nybygget over Hegglifjellet og Hansmyran til Skalstugan, så tilbake over Skalstufjellet, ned til Sandvika og mål på Ådalsvollen etter ca. 46 km. Det var sterk vind og forrykende snøstorm, så teten måtte brøyte løype i uværet. Ola Eng kom først til Skalstugan, men på grunn av isjias i en fot måtte han gi tapt på returen, men hans bror Hans Eng ble rennets vinner på 4.03.34, foran Gunnar Ahlgren 4.07.35, Petter Hallan 4.10.14, Narve Suul 4.11.00, Martin Selli, Røra 4.11.12, Sverre Leirset 4.12.00, Asbjørn Suul 4.12.00, Fjelner Steinfjell 4.12.36, Tollef Øgstad 4.13.21 (nr. 1 kl. D.), Trygve Stiklestad 4.13.21, John Wohlen 4.13.50, Jakob Dahl, Henning 4.14.52, Ola Eng 4.16.13. Over 50 år: Karl Haug, Frol 4.36.25, Jørgen From (57) 4.56.20. Det startet 69 mann, hvorav 9 mann brøt, 42 klarte merket.

1939

19. mars. Fra Lillemoen om Kråksjøen, Storsjøen, Skalsvatnet, Skalstugan, Mærraskaret, Kråksjøen, Sulliene og til Lillemoen igjen, en strekning på 52 km. Det var snøvær og laust i sporet og tungt å gå. 56 mann startet, hvorav 1 brøt, 38 klarte merket. Hans Eng ledet til straks før mål, men på grunn av forskjellig løypevalg inn mot mål knep Didrik Lian seg foran og vant rennet på 4.17.21, Hans Eng fikk notert 4.17.35, videre Ola Eng 4.18.29, Sverre Leirset 4.19.50, Fjelner Steinfjell 4.23.09, John Volden, Frol 4.23.36, Narve Suul 4.24.00, Petter Hallan 4.24.39, Aksel Persson, Rensjøn 4.24.41, Ole Steinfjell 4.25.21, Trygve Stiklestad 4.26.32, Martin Selli 4.27.27, Tollef Øgstad 4.27.34.

1940

17. mars gikk siste renn før krigen. Rennet gikk første gang fra Sul til Okkenhaug i Frol, 45 km. Det var styggkaldt i Sul fra morgenen av, men det ble sol og strykende skiføre under rennet. 134 startet, 131 fullførte. På grunn av den spente situasjonen som rådet ute i verden på denne tiden, så sendte arrangørene tidligere på vinteren ut en oppfordring til ungdommen om å legge seg i trening, - og om å delta i Arnljot Gelline-rennet, for så å stå bedre fysisk rustet til å stå i mot det man fryktet ville komme, og som dessverre også kom. Men oppfordringen hjalp sikkert, da deltakerantallet ble over det dobbelte av de to foregående år. John Volden, Frol vant rennet på 3.16.06, Hans Eng og Arnold Kjesbu delte andreplassen på 3.17.22, videre Oddvar Hallan 3.21.52, Helge Haugskott, Frol 3.22.12, Ola Myhre 3.24.18, Didrik Lian 3.24.58, Angel Hallan 3.26.37, Martin Selli 3.27.33, Georg Lian, IL Sverre 3.28.21, Rolf Ødegaard, IL Sverre 3.29.54, Ivar Reistad, Frol 3.30.19, Wilhelm Bengtsson 3.31.04, Arne Julnes 3.31.52, Ottar Holmli 3.32.25, Magnus Grønn 3.33.04, Torvald Ellingsen, Røra 3.33.04, Gunnar Eng 3.33.31. Kl. 40-50 år: Alf Lian, Frol 3.35.10. Eldste deltaker 64-årige Severin Matberg, Frol 5.08.00.

1941-45

Ikke arrangert på grunn av krigen.

1946

Fredsrennet skulle gå 31. mars, hele 234 mann var forhåndspåmeldt, men regn og flom gjorde at rennet måtte avlyses.

1947

23. mars gikk rennet fra Sul til Okkenhaug. Det var snøfokk i fjellet med skiftende og vanskelig føreforhold. 157 løpere fullførte sine 45 km. Gunnar Eng ble vinner på 3.39.38, fulgt av Olav Sagvold 3.42.43, Lars Hammermo, Langstein 3.43.04, Sigurd Aftret, Lærerskolen 3.45.57, Leif Løvli, Skogn 3.45.59, Sverre Sagvold, Järpen 3.48.28, Olle Lindholm, Kall 3.48.29 og Ottar Holmli 3.48.30. Videre de beste verdalinger: Ingvar Stubbe 3.50.42, Ola Myhre 3.52.44, Ola O. Svartås 3.53.13, Severin Lillegård 3.54.21, Ivar Kjesbu 3.54.53, Sverre Kjesbu 3.57.04, Olav Indal 3.57.17 og Sverre Granheim 4.00.13. Kl. 35-42 år vant Ole Sagvold på 4.02.17. Første pulje som besto av 22 mann i eldste klasse over 42 år, gjorde også en sterk innsats, da de måtte brøyte løype i snøfokket. Best av dem ble Didrik Lian 4.02.25, Tollef Øgstad 4.03.19 og Angel Hallan 4.08.50.

1948

Ikke arrangert

1949

27. mars. Sul-Okkenhaug, 45 km. Tungt føre fra starten, fint over fjellet, sterk sidevind, dårlig føre mot Okkenhaug. 111 mann fullførte. Magne Lian, Frol ble bestemann med 3.28.09, foran Gunnar Alstad, Frol 3.28.13, Konvald Løvli, Skogn 3.30.15, Odd Langeland 3.30.31, Wilhelm Bengtsson 3.30.50, Rolf Ødegaard 3.32.11, Hilmar Kjesbu 3.34.08, Olav Sagvold 3.34.26, Arnold Kjesbu, 3.36.37, Severin Lillegård 3.37.04, Johan Tuseth 3.39.18, Ole Sagvold 3.40.19, Magne J. Nessemo 3.40.42. Av verdalingene videre brukte: Olav Indal 3.41.38, Magne M. Green 3.43.35 og Ivar Kjesbu 3.45.02.

1950

12. mars. Start i Sul, mål i Okkenhaug, 45 km. Fint vær og bra føre. 83 mann startet, 2 brøt. Birger Sundseth, Mosvik vant på 3.03.26, foran Odd Langeland, Frol 3.05.34, Magne Lian 3.06.00, Konvald Løvli 3.06.29, Arnold Kjesbu 3.06.42, Rolf Ødegaard 3.06.58 og Didrik Lian i sitt 50. år 3.06.59. De beste verdalinger forøvrig: Wilhelm Bengtsson 3.09.59, Ole Sagvold 3.11.02, Olav Indal 3.11.12, Severin Lillegård 3.11.36, Jan Nymoen 3.13.31, Sverre P. Green 3.16.22 og Ivar Kjesbu 3.17.29. Kl. 42-50 år: Tolleif Øgstad 3.22.55.

1951

18. mars Fra Sul til Okkenhaug, 45 km. Strålende vær og utmerket, men noe hardt føre. Matstasjoner på Stub- skinsvollen og Buran. 94 løpere fullførte. Birger Sundseth vant rennet for andre gang og brukte 2.56.33, fulgt av Arnold Kjesbu 2.57.38, Ivar Kjesbu 2.58.32 og Jarle Leirset 3.01.03. De beste fra Verdal forøvrig: Harald Myhre 3.05.49, Odd Julnes 3.07.14, Bjørn Rotmo 3.08.06, Ole Sagvold 3.09.39, Severin Bjørstad 3.17.22, Olav Leirset 3.18.04, Evald Lundkvist 3.19.44, Ottar Holmli 3.21.54 og Oskar Rydning 3.24.16. Eldste deltaker var 70-årige Martin Saur fra Egge som brukte 5.50.15. For første gang i rennets historie gikk to damer rennet (utenfor konkurranse), og det var Hildur Alstad fra Frol som gikk hele løypa, og hennes nabo Solveig Skoglund som gikk løypa fram til Buran

1952

30. mars. Sul-Okkenhaug 45 km. Det var nysnø, fint skiføre, sol og vindstille. 132 startende - 2 brøt. Einar Selseth fra Fram-Verran ble bestemann på 3.05.11, foran Birger Sundseth 3.07.21, Ivar Kjesbu 3.08.12, Arnold Kjesbu 3.09.03, Olav Indal 3.09.57, Konvald Løvli 3.11.22 og Elias J. Steinfjell, IL Varden 3.11.57. De beste verdalinger videre: Arne Norum 3.17.36, Sverre Kjesbu 3.20.43, Harald Myhre 3.21.20, Jarle Leirset 3.22.16, Ottar Holmli 3.30.59, Ole Sagvold 3.31.24, Arne Sagvold 3.33.13 og Torfinn Rønning 3.34.48. De eldste: Karl Lundkvist (60) 5.06.52 og Martin Saur (71) 5.07.27. To jenter, Gerd Norum og Astrid Ryan gikk utenfor konkurranse på 5.56.51.

1953 og 1954

Ikke arrangert.

1955

20. mars. Fra Sul til Okkenhaug. Det var 30 kuldegrader i Sul om morgenen, men temperaturen steg etter hvert, men det var en del vind og jordfokk (snøfokk på bakken) på fjellet, ellers bra føre. 89 fullførte rennet. Johan Rian og Einar Venseth, begge fra Markabygda delte seieren på 2.33.06, foran Gunnar Rønning, Ronglan 2.39.06. Beste verdaling Odd Julnes på 8. beste tid 2.50.45. Verdalinger videre: Lennart Leirhaug 2.55.29, Torbjørn Julnes 2.59.00, Arnold Kjesbu 2.59.34, Severin Lillegård 3.00.23, Hilmar Kjesbu 3.02.52, Arnold Musum 3.05.48, Olav Kulstadvik 3.05.57, Amund Røstad 3.06.15, Ivar Kjesbu 3.07.40, Magne Nordli 3.09.42, Kjell Bjartan 3.09.42. Eldbjørg Benum gikk løypa utenfor konkurranse som eneste dame, sammen med sin mann Jarle Benum.

1956

25. mars. Start i Sul, mål på Okkenhaug 45 km. Strålende værforhold. 114 mann fullførte. Birger Melting, Mosvik ble rennets vinner på tiden 2.56.23, foran Inge Hovd, Malm 2.58.52 og Ottar Svegård, Frol 3.07.09. De beste verdalinger ble brødrene Odd og Torbjørn Julnes på 3.18.27 (11. beste tid), videre Eivind Åkran 3.25.15, Amund Røstad 3.28.32, Arne Bakkan 3.29.26, Harald Myhre 3.29.42, Håkon Valstad 3.30.28, Hans Austli 3.32.05, Ole Østvik 3.32.27, Jeremias Balgård 3.33.44.

1957

Ikke arrangert.

1958

23. mars. Fra Lillemoen i Sul til Okkenhaug, 45 km. Det var bra vær og føre. 82 fullførte rennet. Birger Melting vant på nytt med 2.47.08, foran Morten Rendum, Skogn 2.57.52 og Harald Jenshus, Sør-Beitstad 2.59.48. John Hybertsen ble beste verdaling på 3.12.20 (7. beste tid), videre Lasse Rutfjell, Sul 3.13.03, Amund Røstad 3.22.18, Anders Oterholm 3.23.15, Magne Nordli 3.24.53, Lasse Persson 3.25.17, Torbjørn Julnes 3.28.11, Gunnar Røstad 3.29.42, Harald Myhre 3.31.07, Håkon Valstad 3.32.06, Severin Lillegård 3.32.43, Oddbjørn Øgstad 3.33.50, Arnold Kjesbu 3.36.54, Livard Røstad 3.37.08. Over 50 år: Tollef Øgstad (54) 3.44.29. Av fem damer ble Sigrun Moe, Sverre best på 4.46.34. Siste renn med 5,5 kg's pakning.

1959-60-61

Ikke arrangert.

1962

18. mars. Start fra Vinne Samfunnshus, innkomst ved Leira skole i Frol. Ca. 40 km. Nysnø, trådt og dårlig føre. 80 løpere fullførte. Bestemann ble igjen Birger Melting på 2.51.24, foran Jostein Nilssen, Skogn 2.52.07 og Øystein Brattaker, Åsbygda 2.55.36. En senere ikke ukjent løper, Lorns Skjemstad, Inderøy ble nr. 2 i kl. C på 9. beste tid 3.07.51. De beste verdalinger: Bernhard Olsen, Vera 3.15.09, Livard Røstad 3.17.39, Jon Magne Daling 3.20.39, Ole Østvik 3.22.40, Harald Myhre 3.31.24, Magne Nordli 3.33.50, Lars Daling 3.37.21. Av sju damer ble Anne Marie Eide, Leksvik best med 4.02.27 i tid. Eldste kl.: Tollef Øgstad 4.19.47, Andreas Veie, Frol 4.23.52.

1963

17. mars. Fra Okkenhaug om Vulusjøen og Lyngstjønna med mål ved Vinne Samfunnshus. Ca. 42 km. Bra vær og føre. 115 startet - 110 fullførte. Birger Melting vant rennet for fjerde gang på rad på 2.46.24, foran Hans Eide, Snåsa 2.47.46 og Jostein Nilssen 2.47.51. De beste verdalinger: Jonas Danielsen, Inndalen 3.00.55 (fra Elgå i Femundsmarka), Jon Magne Daling 3.10.32, Åsmund Leirset 3.11.09, Ole Østvik 3.12.44, Per Leirset 3.14.34, Kjell Bjartan 3.16.45, Livard Røstad 3.17.10, Bernhard Olsen 3.18.17, Harald Myhre 3.18.45, Oddbjørn Øgstad 3.19.29. Av veteranene brukte Arnold Kjesbu (50) 3.46.11 og Tollef Øgstad (59) 3.49.46. Av tre jenter ble Elin Krogstad, IL Varden best med 4.36.04, tett fulgt av Anne Marie Røsdal, Åsguten 4.36.08 og Bjørg Aasen, Lærerskolen 4.36.19. Siste året det var påbudt med ryggsekk.

1964

Ikke arrangert

1965

28. mars. Fra Vinne Samfunnshus til Okkenhaug, ca. 42 km. Rennet ble meget slitsomt, da vær og føre var helt umulig, fra mildvær ved start til tørt snøfokk på fjellet (ising), og regn på slutten igjen. 64 løpere startet, hvorav 8 brøt. Inge Hovd, Fjellbygda vant rennet på 3.23.05, foran Atle Korsnes, Frosta 3.25.20, Per Amdahl, Frol 3.26.38, Bernhard Olsen 3.30.32 og Lennart Leirhaug 3.30.45. De øvrige beste verdalinger: Jonas Danielsen 3.40.57, Odd Indal 3.54.16, Jostein Kålen 4.12.43, Arnold Kjesbu 4.13.30, Kåre Bremseth 4.17.53, Joar Molden 4.18.42 og Livard Røstad 4.22.15. Eldste deltaker Tollef Øgstad (61) brukte 4.39.42. Av fire jenter ble Sigrun Moe, Nessegutten best med 4.55.45, foran Aud Helberg 5.36.17.

1966

6. mars. Fra Okkenhaug til Vinne Samfunnshus (ca. 42 km). Det var regn og tungt føre. 140 startet, 2 brøt. Magnar Bolstad, Skogn ble bestemann på 2.51.42, foran Richard Kringhaug, Malm 2.51.58 og Knut Evenhus, IL Åsguten 2.52.09. De beste fra Verdal: Erik Lian 2.55.05 (10. beste tid), Per Leirset 2.56.24, Bernhard Olsen 2.59.30, Jostein Kålen 3.05.34, Helge Musum 3.10.18, Bjørn Tiller 3.10.48, Åsmund Leirset 3.12.34, Lars Daling 3.15 45. Over 60 år: Tollef Øgstad 3.58.47. Av fire damer ble Hildur Alstad, Frol best med 3.59.12, foran Sigrun Moe 4.00.32.

1967

26. februar. Start ved Myhre i Vinne, via Lyngstjønna til Okkenhaug. Ca. 42 km. Føret var bra, men på fjellet var det et forferdelig uvær med storm og snøfokk rett i mot, og svært vanskelig å sjå løypa. Vinden var så sterk at den kastet skareflakene til værs og det var hardt nok å holde seg på beina. En del løpere brøt og snudde på grunn av uværet,- 123 fullførte. Pål Tyldum, IL Hållingen ble suveren seierherre på 2.32.52, foran broder Svein Tyldum 2.39.21. Beste løper med verdalstilknytting ble Charles Nilsson, Ånn 2.58.09, videre Per Leirset 3.04.02, Jon Berg 3.04.13, Åsmund Leirset 3.07.41, Bernhard Olsen 3.08.49, Stein I. Sivertsen 3.15.42, Willy Kvernmo 3.16.22, Oddbjørn Øgstad 3.17.30. Erik Lian og Lennart Leirhaug skal inn foran her, men dem mangler vi tid på. Den verdenskjente sykkelrytteren Knut Knudsen fra Levanger deltok også i turklassen. Tre tøffe damer fullførte i uværet, nemlig Hildur Alstad, Sigrun Moe og Anne Marie Røsdal.

1968

Ikke arrangert.

1969

23. mars. Ca. 42 km lang løype innover fjellet, med start og innkomst på Okkenhaug. Bra vær og føre, men løypa ble oppgått og laus. 120 løpere startet, derav brøt 6. Jardar Sandstad, Harran (fra Ytterøy) og Leif Berg, Leksvik delte seieren på 2.29.51, fulgt av Stein Ingar Sivertsen 2.30.30. De beste verdalinger forøvrig: Per Leirset 2.41. 10, Olav Haugan 2.51.27, Snorre Myhre 2.52.51, Ingolf Johnsen 2.54.48, Joar Molden 2.56.08, Jean Myhre 2.56.44, Oddbjørn Øgstad 2.57.24, Odd Julnes 2.59.25, Arvid Kjesbu 3.00.05. Mange i turklassen som startet tidligere oppnådde gode tider, da løypa enda bar etter nattefrosten, - de beste verdalinger her: Ståle Wold 2.44.43, Nils Slapgård 2.47.22, Ketil Sagvold 2.49.55, Nils P. Kålen 2.54.59, Modulf Indal 2.56.13, Modulf Slapgård 2.57.08. Eldste deltaker 71-årige Ole Matberg, Frol 5.25.35. Ingen damer deltok.

1970

15. mars. Ca. 42 km lang rundløype innover fjellet fra Okkenhaug. Slitsomt føre med snødrev på fjellet, og glatte vinglete spor i lågere strøk. 114 løpere fullførte. Magnar Bolstad ble bestemann med 2.57.02, fulgt av Knut Evenhus 2.57.26, Arnfinn Rønning, Ronglan 3.03.52, Øystein Rognli, Fram-Verran 3.03.57, Lennart Leirhaug 3.04.50, Per Leirset 3.05.39, Joar Molden 3.05.45, De beste fra Verdal forøvrig: Odd Julnes 3.18.15, Hilmar Kjesbu 3.19.42, Svenn Skjerve 3.23.32, Olav Haugan 3.23.59, Oddbjørn Øgstad 3.24.58, Otte Høgli 3.28.30, Ketil Sagvold 3.31.49, Gunnar Røstad 3.32.27, Jean Myhre 3.32.45, Gunnar Eng 3.34.51, Anton Myhre 3.36.17, Modulf Indal 3.36.45. Kl. over 60 år: Andreas Veie (60), Frol 4.27.08, Tollef Øgstad (66) 4.47.35. Av tre jenter var Hildur Alstad nok en gang best med 3.57.00.

1971

28. mars. Start i Inndalen, innkomst på Okkenhaug, ca. 37 km. Det var kald austavind og snødrev i sporet, men bra føre og ellers fint. 128 løpere fullførte rennet. Magnar Bolstad tok sin tredje seier i rennet med tiden 1.56.19, fulgt av Jardar Sandstad 1.57.04 (med skibrekk) og Tor Røsdal, Åsguten 1.57.20. De beste verdalinger: Snorre Myhre 2.06.53, Arvid Kjesbu 2.11.12, Arvid Hagen 2.11.49, Livard Røstad 2.14.29, Oddbjørn Øgstad 2.15.57, Olav Haugan 2.17.43, Otte Høgli 2.18.06, Jean Myhre 2.18.06, Gunnar Røstad 2.18.36, Svenn Skjerve 2.18.47, Gunnar Eng (51) 2.18.51. Hildur Alstad ble nok en gang beste jente av tre deltakere med 2.38.16.

1972

9. april. Amputert renn i en ca. 33 km lang rundløype fra Skallstuggu ved Vulusjøen. Blaut nysnø og dårlig føre. 96 fullførte. Rennet var terminfestet til 27. februar, men ble utsatt da det var knallhardt føre i fjellet. Arve Lindstrøm, Malm vant rennet på 1.42.10, foran 41-årige Olav Damås, Sprova 1.42.42. De beste verdalinger: Arvid Hagen 1.50.37, Kåre Hallager 1.51.17, Livard Røstad 1.51.50, Snorre Myhre 1.52.40, Kjell Johan Hermann 1.55.14, Hilmar Kjesbu 1.55.25, Harald Myhre 1.57.42, Jarle Aurstad 2.00.01, Terje Reitan 2.00.02, Kjell Hegstad 2.00.09, Gunnar Røstad 2.00.09, Ketil Sagvold 2.02.56, Oddbjørn Øgstad 2.03.32. Ottleif Hallem (66) vant eldste kl. på 2.23.34. Hildur Alstad ble best av damene for sjette gang med tiden 2.26.47, foran søstrene Anne Marie og Åse Røsdal 2.28.10.

1973

18. mars. Nok et amputert renn i en ca. 34 km lang rundløype fra Vulusjøen. Snøvær og vanskelig føre (nullføre). 173 løpere fullførte. Steinar Gaundal fra fjellgården Gaundalen i Snåsa strauk av gårde med seieren med tiden 1.55.58, foran 42-årige Olav Damås 1.58.11. De beste verdalinger: Kjell J. Hermann 2.05.11, Snorre Myhre 2.08.18, Snorre Green 2.11.58, Arvid Hagen 2.12.11, Modulf Indal 2.12.50, John Kvaal 2.18.42, Hilmar Kjesbu 2.19.35, Ragnar Hermann 2.19.36, Jarle Aurstad 2.20.01, Gunnar Eng (53) 2.21.14, Sturla Green 2.21.16. Eldste kl.: Ottleif Hallem 2.52.40.

Av 11 damer ble Guri Wist, Ogndal best med 2.32.10, foran Åse Røsdal 2.47.25 og Hildur Alstad 2.49.00.

1974

28. april. Det tredje amputerte renn på rad. Start og innkomst ved Vulusjøen. En løype på ca. 16,5 km ble gått to ganger, altså 33 km. Det var vindstilt, sol og steikende varmt,-snøen var finkornet og gjennomvåt, sugende tungt føre. Rennet skulle først gå 10. mars, men ble utsatt på grunn av steinhardt føre i fjellet. 40 løpere fullførte, etter at en del brøt etter en runde. Steinar Gaundal vant på nytt, på 1.47.54, foran Stein I. Sivertsen 1.48.03 og 50-årige Bjarne Espås, Børsa 1.50.14. De beste fra Verdal: Arvid Hagen 1.56.59, Modulf Indal 1.59.30, Snorre Myhre 2.03.31, Bjørn Steinsli 2.04.21, Ingolf Johnsen 2.10.10, Gunnar Røstad 2.10.48, Inge Molden 2.11.55, Oddbjørn Øgstad 2.12.16, Einar Melby 2.13.09, Gunnar Eng 2.15.17. Eldste kl. vant 69-årige Ottleif Hallem på 2.25.01. Ingen damer deltok.

1975

9. mars. Etter flere års ønsker og påtrykk fra løperne om å få rennet fra Sul igjen, hadde det lyktes komiteformann Reidar Alstad å få igjennom det. Da det var for lite snø til Okkenhaug, var innkomsten øst for Buran. 37 km. Fint vær og bra føre. 124 løpere fullførte. Steinar Gaundal tok sin tredje strake seier med tiden 1.49.29, ett fattig sekund foran Stein I. Sivertsen 1.49.30, og Jon Åge Sundal, Nessegutten 1.49.52. De beste verdalinger forøvrig: Snorre Green 1.55.12, Snorre Myhre 1.56.36, Ove Bjørkeng 1.56.44, Per Leirset 1.57.13, Stein Sagvold 1.59.04, Gunnar Hermann 1.59.22, Trond Svartås 1.59.51. Damer: Ingeborg Nordmo fra Mellombygd i Målselv vant på 2.12.27, foran Gunn Olov Gjermundshaug, Alvdal 2.21.59, Sigrid Kalbekken, Tynset 2.30.23 og Anna Bjørgan, Leirådal 2.34.22.

1976

7. mars. Fra Sul til Okkenhaug 45 km. Det var flott vær med sol og meget skarpt skareføre. 224 løpere fullførte (ny deltakerrekord). Audun Kolstad, Henning vant på 2.03.20, foran Steinar Gaundal 2.05.22. Stein I. Sivertsen beste verdaling på fjerde beste tid 2.07.40. Verdalinger forøvrig: Ove Bjørkeng 2.13.19, Snorre Green 2.14.19, Kjell J. Hermann 2.15.08, Stein Sagvold 2.19.22, Sturla Green 2.22.06, Modulf Indal 2.23.06, Per Leirset 2.24.15. Av 13 damer ble Vigdis Rønning, Ronglan best med 2.26.35, foran Anna Bjørgan 2.40.20.

1977

6. mars. Fra Sul til Okkenhaug. 45 km. Det var nysnø, motvind, laus løype, dårlig stavfeste og dårlig gli. Atter ny deltakerrekord da 275 løpere fullførte. Audun Kolstad vant på nytt, på 2.31.03, foran junioren Bjørn Bakkhaug, Mosvik 2.37.04, Per Norum, Malm 2.37.18 og Snorre Green 2.38.06. De beste verdalinger videre: Sturla Green 2.49.01, Knut Sørli 2.51.55, Modulf Indal 2.52.11, John Kvaal 2.58.00, Stein I. Sivertsen 2.58.06, Bjørn Steinsli 2.58.34, Nils Slapgård 2.59.10, Per Leirset 2.59.25, Svein Amund Green 3.00.58, Arne Hallem 3.01.30. Av 16 damer ble Anna Bjørgan best på 2.52.29, foran Karen Ingeborg Røe 3.06.46 som gikk i turklassen.

1978

5. mars. 45 km fra Sul til Okkenhaug. Vær og føre var helt umulig, med regn ved starten, snøvær, vind og fokk på fjellet, senere sludd og glatte vinglete spor, meget slitsomt. Tross uværet fullførte 248 løpere, hvorav 5 tøffe damer, men hele 87 av de påmeldte uteble. Audun Kolstad tok sin tredje seier i rennet på 2.37.19, foran Øyvind Lorvik, Malm 2.37.51. Beste verdaling Stein I. Sivertsen på 5. beste tid 2.41.35, videre Ove Bjørkeng 2.44.16, Sturla Green 2.45.41, Stein Sagvold 2.47.48, Joar Høyem 2.48.42, Per Leirset 2.52.20, Rolf Green 2.54.10, John Gomo 2.58.58. Av kvinnene var Anna Bjørgan nok en gang raskest med 2.54.23.

1979

4. mars. Sul-Okkenhaug 45 km. Renn nr. 30. Snøfokk og motvind i store deler av løypa, full snøstorm ved Snasa, kramsnø på slutten. En del snudde på grunn av uværet, men likevel ble det ny deltakerrekord med 301 fullførende, hvorav 21 damer. Jan Rønning, Markabygda ble raskeste løper med 2.42.27, foran Ove Bjørkeng 2.44.18, Karle Sæther, Sprova 2.45.27, Stein Sagvold 2.49.08, Snorre Green 2.50.10, Stein I. Sivertsen 2.50.32. De beste fra Verdal forøvrig: Rolf Green 2.56.25, John Kvaal 2.59.08, Morten Sveberg 3.01.40, John Gomo 3.03.16, John Olav Lund 3.04.02. Anna Bjørgan var for tredje gang raskest av jentene med 3.04.49 i tid. 75-årige Tolleif Øgstad deltok i sitt 30. renn over fjellet av 30 mulige. Han har i sine 9 siste renn vært avhengig av følge på grunn av sviktende syn. Han hadde godt følge i uværet av Bernhard og Sverre Granheim og Oddmund Jermstad, som så mange ganger forøvrig.

1980

9. mars. Start i Sul, innkomst ved Vinne Skilags skihytte ved Helloa. Ca. 44 km. Føret var bra, men løypa laus og måddi, - været var brukbart, men hard vind og fokk ved Snasa. Atter ny deltakerrekord med 394 fullførende, derav 36 jenter/damer. Egil Brørs, Beitstad ble bestemann med 2.14.31, bare 7 sekunder foran Sturla Green 2.14.38. De beste verdalinger videre: Stein I. Sivertsen 2.16.15, Rolf Green 2.21.15, Snorre Green 2.22.34, Per Leirset 2.22.52, Gunnar Hermann 2.25.00, Knut Sørli 2.28.55, Jon Lasse Myhre 2.31.06, Stein Sagvold 2.31.09. Vigdis Rønning var raskest av jentene og brukte 2.43.54.

1981

1. mars. 45 km fra Sul til Okkenhaug. Bra vær med sol og en del vind på fjellet. Føret var også bra, men løst i løypa. Igjen ny deltakerrekord med hele 439 som fullførte, og av dem var det 48 spreke jenter. Gjenopptakelsen av den gamle løypeleia fra Sul ble tydeligvis svært populær, da deltakelsen har øket for hvert år. John Aalberg, Stjørdals-Blink årets vinner på 2.15.45, foran Ole M. Iversen, Henning 2.18.07. De raskeste verdalingene: Sturla Green 2.20.45 (7. beste tid), Stein I. Sivertsen 2.24.38, Per Leirset 2.25.34, Ove Bjørkeng 2.25.45, Rolf Green 2.27.44, Gunnar Hermann 2.29.35, Johan Hagen 2.32.30, Jon Lasse Myhre 2.32.31, Stein Sagvold 2.32.34, Knut Sørli 2.34.52, Kyrre Kvelstad 2.35.05. Damer: Vigdis Rønning 2.25.58, foran Anna Bjørgan 2.35.08.

 


Verdalinger som har hevdet seg helt i toppen i mange renn. Foran f. v. Paul Sturla Green og Stein Sagvold. Bak f.v. Stein Ingar Sivertsen, Per Leirset, Anna Bjørgan og Knut Sørli. Til sammen har disse 83 renn bak seg. Bildet er tatt ved Okkenhaug etter rennet i 1981. (Foto: Innherreds Folkeblad og Verdalingen).
1982

7. mars. Sul-Okkenhaug 45 km. Vind og tett snødrev rett i mot, mildt vær. Håpløst føre med ising, klabb og skraping og senere bakglatt. Tross været fullførte 392, derav 52 fra spinnesiden. Torje Alstad, Frol vant rennet på 2.34.58, foran Egil Brørs 2.36.11. Best av verdalingene ble: Ove Bjørkeng 2.42.14 (8. beste tid), Jann Sundseth Røsseng 2.43.06, Snorre Green 2.44.16, Modulf Indal 2.45.25, Sturla Green 2.45.59, Stein Sivertsen 2.48.35, Gunnar Hermann 2.49.32, Rolf Green 2.49.35, Rune Grønn 2.51.04. Damer: Vigdis Rønning 2.54.51, Anna Bjørgan 3.04.40, Unni Hovdal, Frol 3.19.04.

1983

6. mars. Fra Sul til Okkenhaug, 45 km. Bra vær, nysnø og løst i sporet. 323 løpere fullførte, derav 37 damer. Egil Brørs tok sin andre seier i rennet med tiden 2.11.30, foran Gisle Løseth, Inderøy 2.15.34. Best av verdalingene var: Ove Bjørkeng 2.19.23 (5. beste tid), Stein Sivertsen 2.21.30, Sture Sivertsen 2.21.32, Stein Sagvold 2.23.00, Per Leirset 2.24.54, Einar Lund 2.26.05, John Gomo 2.27.43, Olav Wohlen 2.28.05, John Olav Lund 2.28.33, Rune Grønn 2.28.37. Beste jente ble Mai Britt Lillenes, IL Åsguten 2.30.56, foran Anna Bjørgan 2.40.10. Klassevinnere i de tre eldste klasser: Johannes Kalseth 2.48.46, Gunnar Eng 3.08.19 og Olav Sagvold 3.24.18.

1984

4. mars. Sul-Okkenhaug (45 km). Dårlig vær med hard vind og snøfokk på fjellet, - vanskelig å sjå løypa, variabelt føre. 388 fullførte rennet, deriblant 60 damer. Torje Alstad ble vinner av rennet for andre gang, med 2.19.40 i tid, foran Egil Brørs 2.22.07. På 8. beste tid finner vi beste verdaling Ole Einar Ness med 2.28.44, videre Einar Lund 2.30.58, Ove Bjørkeng 2.34.17, Rolf Green 2.35.31, Stein Sagvold 2.35.32, Per Leirset 2.37.13, Jon Lasse Myhre 2.38.17, Joar Høyem 2.41.19, Oddbjørn Holmli 2.44.09, Per Elnes 2.45.05, Bjørn Holmli 2.49.14. Unni Hovdal vant jentenes oppgjør med 2.46.55, foran Anna Bjørgan 2.51.34. De to eldste klassene ble vunnet av Gunnar Eng 3.38.37 og Hans Eng 3.42.00.

1985

10. mars, 50-årsjubileumsrenn med start i Sul og innkomst ved Okkenhaug. Været var ufyselig på fjellet, med blautsnødrev rett i mot fra vest, og regn i bygda. Øyvind Lorvik, Malm vant rennet på 2.30.28, foran Egil Brørs 2.34.22. De beste fra Verdal: Ove Bjørkeng 2.38.35 (12. beste tid), Stein Sivertsen 2.41.41, Sturla Green 2.42.03, Ole Einar Ness 2.45.34, Rolf Green 2.47.16, Olav Wohlen 2.49.00, Einar Lund 2.49.02, Per Leirset 2.49.13, Helge Grønn 2.50.00. Damer: Hilde Røstad, Frol 3.00.33, Anna Bjørgan 3.02.04, Bente Hovdal, Frol 3.06.10, Tora Sørensen, Henning 3.06.45, Anne Mette Ness 3.08.05. To veteraner fra det første rennet i 1935, gikk også rennet over fjellet i år,- Hans Eng (68) 4.03.49 og Arnold Kjesbu (72) 5.01.25. I anledning jubileet hadde arrangørene sørget for en presentasjon av gamle A.G.-veteraner, ved at de fikk gå løypas siste del fra Buran eller Skogset. Et trettitalls veteraner møtte opp og gikk, derav følgende som også var med for 50 år siden: Ola Eng, Tollef Øgstad, Petter Kjesbu, Toralf Frøseth, Kristian Valstad, Alf Dahling og Sigurd Risan. 281 løpere fullførte rennet, hvorav 31 damer.

1986

Rennet skulle først gå 2. mars. Trimklassen startet, og de første var kommet fram til Tverråsjøhytta, da arrang- ørene avbrøt rennet på grunn av snøstorm i fjellet, og løperne returnerte til Sul. 13. april ble så rennet avviklet med start i Sul og innkomst ved Skallstuggu, Vulusjøen, - da det ikke var skiføre til Okkenhaug lenger. Vær og føre var alle tiders. 278 deltakere, derav 42 damer. Løypa var ca. 35 km. Rolf Bakkhaug, Strindheim (fra Mosvik) vant rennet på 1.50.08, foran Hallgeir Martin Lundemo, Varden 1.50.16 og Jan Erik Grønn 1.52.23. De beste verdalinger forøvrig: Kyrre Kvelstad 1.58.29, Helge Grønn 2.04.00, Sturla Green 2.05.19, Jon Lasse Myhre 2.07.00, Per Leirset 2.07.15, Morten Sveberg 2.07.48, Per Elnes 2.09.08. Unni Hovdal var best av jentene med 2.13.57, foran søster Bente Hovdal 2.18.01.

1987

22. mars. Sul-Okkenhaug 47 km. Løypa var omlagt fra starten, da den fulgte gamleveien ned til Stormoen, for så å komme opp på den gamle traseen oppunder Tverrvola, og ble dermed vel to km lenger enn tidligere. Bra føre og vær med sol, men sterk vind ved Snasa. Hele 380 løpere fullførte, hvorav 66 jenter/damer som var ny rekord på spinnesiden. Torberg Falch, Nessegutten ble bestemann på 2.09.22, foran Sture Sivertsen 2.09.57, og Jan Erik Grønn 2.10.13. Øvrige verdalinger: Helge Grønn 2.20.01, Per Leirset 2.34.54, Torbjørn Veie 2.36.20, Bjørn Erik Olsen 2.39.16, Per Elnes 2.40.53, Morten Sveberg 2.41.43, Arvid Musum 2.43.22, Ole Knutli 2.49.52. Eldste del- taker Arnold Kjesbu (74) 4.30.05. De beste jenter: Unni Hovdal 2.36.04, Bente Hovdal 2.39.43, Mariann Landsem 2.40.27 og Hanne Bjugan 2.44.35.

1988

13. mars. Start i Inndalen om Grønningen og rundt Haugsvola, med mål ved Buran, ca. 35 km. Det var flott vær og fint skiføre. 355 fullførende deltakere, derav 45 jenter. Sture Sivertsen vant rennet på 1.45.39, som første verdaling på 41 år. Så fulgte Jan Erik Grønn 1.50.06, Torberg Falch 1.50.07 og Einar Lund 1.52.52. Verdalinger forøvrig: Ove Bjørkeng 1.57.50, Snorre Green 2.03.18, Sturla Green 2.03.40, Stein Sivertsen 2.07.25, Jon Lasse Myhre 2.08.14. Eldste deltaker 75-årige Arnold Kjesbu 3.54.49. Damer: Unni Hovdal 2.11.40, Bente Hovdal 2.18.19.


Sture Sivertsen og Unni Hovdal fotografert etter rennet i 1989. Sture vant rennet i 1988, delt seier i 1989 og nr. 2 i 1987. Unni har vært beste jente fem ganger og nr. 3 en gang. (Foto: Trønder-Avisa).

1989

12. mars. På grunn av snømangel i bygda, ble det rundløype med start og innkomst ved Skallstuggu, Vulusjøen. Løypa gikk om Lyngstjønna, oppunder Stuskensvola, ned på Grønningen, opp i Haugsvola, om Glonkvollen, Roknesvollen, over Rug-Andersvola og ned mot Vulusjøen. Det var flott vær og skarpt føre. Løypa var ca. 38 km. 261 løpere fullførte, hvorav 30 damer. Sture Sivertsen og Torberg Falch gikk inn til delt seier med tiden 1.44.37, foran Kay Pedersen, Henning IL (fra Namsskogan) 1.47.37. De beste verdalinger forøvrig: Sturla Green 1.58.23, Helge Grønn 1.59.56, Stein Sagvold 2.03.29, Tor Petter Abelsen 2.05.56, Jon Lasse Myhre 2.10.19, Magnar Lillegård 2.11.45, Torbjørn Veie 2.14.58, Jarle Haugen 2.15.13, John Kvaal 2.16.11, Arne Hallem 2.18.26, Per Leirset 2.19.38, Tore Øgstad 2.22.14 og Morten Sveberg 2.26.35. Unni Hovdal vant jentenes oppgjør på 2.13.58. Eldste deltaker Gunnar Eng (69) brukte 2.42.21, - og han hadde 50-årsjubileum i rennet, da han deltok første gang i 1939. Selv om man i finvær kan få til en fin løype hvor som helst, så er det nok svært mange som savner Sul og Hermannssnasa i forbindelse med A.G.-rennet, spesielt verdalingene tyder det på. I år deltok bare 95 verdalinger, og så få har det ikke vært på 14 år.

De som har fullført flest renn

30 renn: Tollef Øgstad
27 renn: Gunnar Eng
26 renn: Arnold Kjesbu, Gunnar Røstad, Oddbjørn Øgstad
24 renn: Alf M. Green
22 renn: Arnfinn Rønning, Per Amdahl, Sverre Matberg
21 renn: Hilmar Kjesbu, Magnar Bolstad
20 renn:

Atle Korsnes, Øystein Thomassen, Ivar Kjesbu, Oddvar Hofstad, Bjørn Bye, Livard Røstad, Bjørn Steinsli
19 renn: Per Leirset, Bernt Ryggvik
18 renn: Annar Berg, Gunnar Eggen, Einar Melby
17 renn:

Johannes Rønning, Bernhard Olsen, Svein Amund Green, Snorre Myhre, Vidar Venås, John Hybertsen, Torbjørn Moås, Kjell Hegstad
16 renn:

Torstein Holand, Olav Sagvold, Rolf Thorsen, Gunnar Lian, Jostein Nilssen, Magne Lustad, Jostein Kålen, Joar Molden, Modulf Indal, Jarle Larssen
15 renn:

Ola O. Svartås, Amund Røstad, Alf Josve, Andreas Lunnan, Odd Julnes, Johan Rian, Stein Ingar Sivertsen, Knut Sjåstad, Leif Rotmo, Runar Olsen, Jan Rønning
14 renn:

Hans Eng, Alf Ward, Ole A. Hustad, Morten Kvitvang, Trygve Lullau, Jon Åge Sundal, Sturla Green, Gunnar Hermann, Oddgeir Langeland, Kjell Thomassen
13 renn: Kjell Bjartan, Rolf Paulsen, Bjørn Schei, Torbjørn Sirum
12 renn:


Harald Myhre, Eilif Bangstad, Bjørn Olav Nygaard, Torbjørn Guddingsmo, Anna Bjørgan, Knut Reistad, Kristian Hybertsen, Odd Halseth, Stein Sagvold, Morten Sveberg, Aksel Helgesen, Odd Langeland jr., Jens Olav Liff
11 renn:




Sofus Berg, Rolf Ødegaard, John O. Forbord, John Sørli, John Gudding, Torvald Bye, Øystein Brattaker, Anton Myhre, Kjell Bjarne Amdahl, Søren Skrove, Ove Bjørkeng, Paul Elvebø, Ottar Bratli, Aud Helberg Smulan, Jørund Saursaunet, Jogeir Borgen, Terje Granheim, Arne Per Lian, Arve Melby, Jon Lasse Myhre, Ivar Reinås, Knut Gran, Bjørg Kjeldset Mattingsdal, Hans Moltzau, Arvid Vada
10 renn:



Didrik Lian, Kåre Grøtting, Andreas Veie, Dagfinn Ravlo, Martin Austli, Bjørn Selmer, Morten Årstad, Arne Moås, Terje Rønning, Rolf Matberg, Knut M. Green, Arvid Musum, Ketil Sagvold, Johan A. Skjerve, Odd Svartås, Bjørn Tiller, Torbjørn Aune, John Kvaal, Idar Valstad, Håkon Alstad, Willy Pettersen, Bjørn Erik Olsen, Egil Brørs, Rolf Green, Einar Sørholt, Ruth Nonseth Berg, Otto Bull


Her er medregnet de som har gått A.G.-rennet i sin helhet, og ikke den korte trimløypa som har vært ved målområdet de to siste år. I alt har 2440 forskjellige personer fullført rennet til sammen 7145 ganger, derav er det 240 damer/jenter som har gått i alt 562 renn. Av dette er det 1025 verdalinger som har fullført i alt 3595 renn, - litt over halvparten av alle renn.

Til sammen har alle disse gått ca. 308 000 km i Arnljot Gelline-løypa, noe som tilsvarer bort imot 8 ganger rundt jorda.

De tre beste i hvert renn

ÅR
1935:
1. Ola Eng
2. Sverre Leirset
3. Tormod Lian
1936:
1. Ola Eng
2. Tollef Øgstad
3. Ola Myhre
1937:
1. Ola Eng
2. Didrik Lian
3. Tollef Øgstad
1938:
1. Hans Eng
2. Gunnar Ahlgren
3. Petter Hallan
1939:
1. Didrik Lian
2. Hans Eng
3. Ola Eng
1940:
1. John Volden
2. Hans Eng
2. Arnold Kjesbu (delt 2.plass)
1947:
1. Gunnar Eng
2. Olav Sagvold
3. Lars Hammermo
1949:
1. Magne Lian
2. Gunnar Alstad
3. Konvald Løvli
1950:
1. Birger Sundseth
2. Odd Langeland
3. Magne Lian

1951:
1. Birger Sundseth
2. Arnold Kjesbu
3. Ivar Kjesbu

1952:
1. Einar Selseth
2. Birger Sundseth
3. Ivar Kjesbu

1955:
1. Johan Rian
1. Einar Venseth (delt 1.plass)
3. Gunnar Rønning

1956:
1. Birger Melting
2. Inge Hovd
3. Ottar Svegård

1958:
1. Birger Melting
2. Morten Rendum
3. Harald Jenshus

1962:
1. Birger Melting
2. Jostein Nilssen
3. Øystein Brattaker

1963:
1. Birger Melting
2. Hans Eide
3. Jostein Nilssen

1965:
1. Inge Hovd
2. Atle Korsnes
3. Per Amdahl
1966:
1. Magnar Bolstad
2. Richard Kringhaug
3. Knut Evenhus
1967:
1. Pål Tyldum
2. Svein Tyldum
3. Richard Kringhaug
1969:
1. Leif Berg og
1. Jardar Sandstad (delt 1.plass.)
3. Stein Sivertsen
1970:
1. Magnar Bolstad
2. Knut Evenhus
3. Arnfinn Rønning
1971:
1. Magnar Bolstad
2. Jardar Sandstad
3. Tor Røsdal
1972:
1. Arve Lindstrøm
2. Olav Damås
3. Jardar Sandstad
1973:
1. Steinar Gaundal
2. Olav Damås
3. Øyvind Lorvik
1974:
1. Steinar Gaundal
2. Stein Sivertsen
3. Bjarne Espås
1975:
1. Steinar Gaundal
2. Stein Sivertsen
3. Jon Åge Sundal
1976:
1. Audun Kolstad
2. Steinar Gaundal
3. Einar Pettersen
1977:
1. Audun Kolstad
2. Bjørn Bakkhaug
3. Per Norum
1978:
1. Audun Kolstad
2. Øyvind Lorvik
3. Bjørn Kolstad
1979:
1. Jan Rønning
2. Ove Bjørkeng
3. Karle Sæther
1980:
1. Egil Brørs
2. Sturla Green
3. Jan Rønning
1981:
1. John Aalberg
2. Ole M. Iversen
3. Ivar Vinje
1982:
1. Torje Alstad
2. Egil Brørs
3. Øyvind Lorvik
1983:
1. Egil Brørs
2. Gisle Løseth
3. Arnfinn Øien
1984:
1. Torje Alstad
2. Egil Brørs
3. Sveinung Svarte
1985:
1. Øyvind Lorvik
2. Egil Brørs
3. Jon Åge Sundal
1986:
1. Rolf Bakkhaug
2. Hallgeir M. Lundemo
3. Jan Erik Grønn
1987:
1. Torberg Falch
2. Sture Sivertsen
3. Jan Erik Grønn
1988:
1. Sture Sivertsen
2. Jan Erik Grønn
3. Torberg Falch

1989:
1. Sture Sivertsen
1.Torberg Falch (delt 1.plass)
3. Kay Pedersen

De årene som mangler her, ble ikke rennet arrangert.
     
Damer    
1951:
1. Hildur Alstad
2. Solveig Skoglund
(kun 2 damer i 1951)
1952:
1. Gerd Norum
1. Astrid Ryan
(delt 1.plass, bare 2 i dameklassen)
1955:
1. Eldbjørg Benum
(Eneste dame i '55)
-
1958:
1. Sigrun Moe
2. Jorid Haga
3. Ellinor Lillesand
1962:
1. Anne Marie Eide
2. Sigrun Moe
3. Bjørg Lullau
1963:
1. Elin Krogstad
2. Anne Marie Røsdal
3. Bjørg Aasen
1965:
1. Sigrun Moe
2. Aud Helberg
3. Anne Marie Røsdal
1966:
1. Hildur Alstad
2. Sigrun Moe
3. Solfrid Valstad
1967:
1. Hildur Alstad
2. Sigrun Moe
3. Anne Marie Røsdal
1970:
1. Hildur Alstad
2. Jorun Skei
3. Karin Guddingstua
1971:
1. Hildur Alstad
2. Anne Marie Røsdal
2. Norun Stenvik
1972:
1. Hildur Alstad
2. Anne Marie Røsdal
2. Åse Røsdal (delt 2.plass)
1973:
1. Guri Wist
2. Åse Røsdal
3. Hildur Alstad
1975:
1. Ingeborg Nordmo
2. Gunn Olov Gjermundshaug
3. Sigrid Kalbekken
1976:
1. Vigdis Rønning
2. Anna Bjørgan
3. Åse Røsdal
1977:
1. Anna Bjørgan
2. Karen Ingeborg Røe
3. Vigdis Rønning
1978:
1. Anna Bjørgan
2. Kjersti Rønning
3. Magnhild Skjesol
1979:
1. Anna Bjørgan
2. Anne Lise Bangstad
3. Magnhild Skjesol
1980:
1. Vigdis Rønning
2. Kjersti Rønning
3. Tone Kristin Musum
1981:
1. Vigdis Rønning
2. Anna Bjørgan
3. Mai Britt Lillenes
1982:
1. Vigdis Rønning
2. Anna Bjørgan
3. Unni Hovdal
1983:
1. Mai Britt Lillenes
2. Anna Bjørgan
3. Randi Haugskott
1984:
1. Unni Hovdal
2. Anna Bjørgan
3. Hilde Røstad
1985:
1. Hilde Røstad
2. Anna Bjørgan
3. Bente Hovdal
1986:
1. Unni Hovdal
2. Bente Hovdal
3. Kirsti Midttømme
1987:
1. Unni Hovdal
2. Bente Hovdal
3. Mariann Landsem
1988:
1. Unni Hovdal
2. Bente Hovdal
3. Astrid Pedersen
1989:
1. Unni Hovdal
2. Kirsti Midttømme
3. Gunhild Kvistad

 

Sverre Leirset (1907-1987). Nr. 2 i 1935, nr. 4 i 1939, nr. 6 i 1936 og 1938 (klasseseier 1938). Deltok i Gråkallrennet 1936. 1. pr. 30 km kl. B nordisk renn i Kall 1939.
Ivar Kjesbu, f. 1926. Nr. 3 i 1951 og 1952. Beste verdaling 1952. Gått rennet 20 ganger. Vant Hervolrennet i 1951. Verdalsmester 30 km 1951 og 17 km 1953.


Arnljot Gelline-rennets adelskalender
Etter OL og VM-poengberegning, med henholdsvis 7-5-4-3-2-1 poeng for de seks beste i hvert renn. De aller beste: Egil Brørs 35 poeng, Steinar Gaundal 31, Birger Melting 30, Magnar Bolstad 27, Ola Eng 25, Audun Kolstad 25, Birger Sundseth 21, Stein I. Sivertsen 21, Øyvind Lorvik 21, Sture Sivertsen 19, Jan Rønning 18, Torberg Falch 18, Hans Eng 17, Arnold Kjesbu 17, Jardar Sandstad 16, Knut Evenhus 15, Didrik Lian 14, Jostein Nilssen 14, Jon Åge Sundal 14, Torje Alstad 14, Jan Erik Grønn 13, Inge Hovd 12, Tollef Øgstad 11, Magne Lian 11, Sverre Leirset 10, Leif Berg 10, Olav Damås 10, Konvald Løvli 9, Richard Kringhaug 9, Ove Bjørkeng 9, John Volden 8, Odd Langeland 8, Ivar Kjesbu 8, Per Amdahl 8, Gisle Løseth 8, Gunnar Eng 7, Einar Selseth 7, Einar Venseth 7, Johan Rian 7, Øystein Brattaker 7, Hans Eide 7, Pål Tyldum 7, Arve Lindstrøm 7, John Aalberg 7, Rolf Bakkhaug 7 og Frode Lillefjell 7 poeng.

Damer:
Anna Bjørgan 54, Hildur Alstad 46, Unni Hovdal 39, Anne Marie Røsdal 32, Vigdis Rønning 32, Sigrun Moe 29, Åse Røsdal 20, Bente Hovdal 19, Mai Britt Lillenes 11, Hilde Monica Røstad 11, Magnhild Skjesol 11, Kirsti Midttømme 11 og Kjersti Rønning 10 poeng.

T.H: Jonas Danielsen, f. 1930. Han gjorde en sterk innsats i langrenns- løypene i Verdals-distriktet i en tiårsperiode f ra 1959, da han bodde ved Rotmoen og drev med reindrift i Verdalsfjella. Han er f ra Elgå i Femunds marka i Engerdal, som nr. tre av fem brødre. Gellinerennet gikk han i 1963 (beste verdaling) og i 1965. Hervolrennet vant han tre ganger av tre starter, Fånettrennet fire ganger, og tre ganger ble han verdalsmester. Før han kom hit ble han nr. 19 på 50 km i Holmenkollen 1955, og hadde femte beste tid i Birkebeinerrennet 1956. Han er også kjent som gutten som ble født ute i fjellet ved Grøvelsjøen i 15 graders kulde og snøstorm. Mor Signe grov seg ned i snøen med den nyfødte, mens mannen Elias var og hentet hjelp hos Grøvelsjø-Jakob som kom med hest og slede. Jonas farfar Daniel Mortensson var født i Verdal i 1860 av svenske foreldre.

...................................................................
Av
Oddbjørn Øgstad.
Hentet fra Årbok 1989 (Utsolgt)