Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.



Årbok 2016 hos
Salgsnemnda

LAGT UT PÅ NETT:
27.11.16

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Årbok speiler sterk identitet


Representanter for Årbokredaksjonen 2016: Jostein Holmen, Tore Laksholm og Gudrun Kvålen Veimo.

Ny årbok tar leseren med fra 1200-tallets Vegard fra Verdal til kommune-debatten i 2016.

Tor Ole Ree, tor.ole.re@innherred.no

BOKUTGIVELSE
Tor Ole Ree6. juni 2016 vil bli stående som en historisk dato for verdalingene. Da sa et overbevisende flertall et klart nei til å bli slått sammen med Levanger. Dette går slettes ikke upåaktet hen i årboka, der omslagsbildet viser Trønder-Avisas aprilspøk. Det er en illustrasjon som viser hvordan det nye rådhuset for nye Innherred kommune kunne ligge. Det skulle bygges tvert over Rinnelva, med en inngang for verdalingene og en inngang for levangsbygg.

Fornuft mot følelser
Kommunesammenslåing og identitet er et tema som Oddveig Storstad har tatt grundig for seg i årboka. Hun er sosiolog og opp-rinnelig fra Levanger. I artikkelen «Fornuft mot følelser» ser hun på hva identitet betyr, og om dette forklarer hvorfor resultatet ble som det ble da folket stemte. Vømmølfestivalen trekkes blant annet inn som et eksempel på fortellinger om et sted som gir grobunn for endrede identiteter og omdømme. Det refereres i artikkelen til historiker Hilde Gunn Slottemos «Et historisk antropologisk blikk på Vømmølfestivalen». Her sies det: Sett med byøyne, - ja til og med bare med blikket til innbyggerne i nabokommunen Levanger, er Vedal forstått som en plass i bakevja, et sted mange kunne håne og le av.

Et kulturelt opprør
«Når Slottemo opplever at deltakerne på Vømmølfestivalen ler av seg selv ved å le med de som har vært med på å definere Verdals image som harry , så er det fordi de er klar over hvilken posisjon festivalen har i det kulturelle hierarkiet. Det ligger derfor et opprør i det å kle seg ut på vømmølvis (...)»
Storstad har ingen sterke meninger om de to kommunene burde slått seg sammen, men mer enn antyder at identiteten til stedet vi bor kanskje har blitt undervurdert i prosessen.

Bredt spenn
At identiteten er sterk hos verdalingene er årboka et meget godt eksempel på. Det er et vell med artikler som drar leseren med på en vandring som hjelper leseren med å forstå og få kunnskap om våre røtter. Tidsmessig spenner artiklene fra "Vegard frå Verdal", stefaren til Håkon Håkonsson, som levde på 1200-talet, og heilt til i år. Vi leser videre om den gale obersten på Skånes, om Stægelhaugen og gjeterguttens møte med tusser, gårdsmuseet(Aust-Grunnan, historier fra krigen, oppveksthistorier fra etterkrigstida.

Gjermund Haga tar i en artikkel for seg spenningen mellom kulturdugnad og næringen på Stiklestad. Det er så mye «krutt» i denne artikkelen at årbokredaksjonen vurderte om den passet inn. Det har de heldigvis konkludert med at den gjør. Stiklestad får ellers som vanlig plass med artikler med blant annet Årets olsokprofil (Sidsel Vold) og, Stiklestadprisen (Håkon Gullvåg).

Markante personer
Innherred vil gi årbok-redaksjonen skryt for mangfoldet, og at det er gitt rom for interessante person-artikler. Rolf Vestvik har skrevet om Kjell Minsaas, Sven Svebak har skildret gullsmed Olaf Svebakk, Kjell Johan Braarud forteller om Gustav Lundbakken, mens Dag H. Liberg skriver uførlig om lærer Anders Vandvik.

Blant årets lette saker som utmerker seg, er bildeminnene fra danseskolen på Øra i slutten av 1950-åra, med tekst forfattet at Anne-Marie Hoøen Bjugan. Her forteller hun om møtet med frk. Hestenes dansekole i den gamle kinoen. "Vi møtte opp med stor forventning for å lære oss foxtrit, samba, tango, valgs og gå polonese (...)

— Er det noe årbokredaksjonen føler de mangler?-Vi er fortsatt interessert i å få historier fra etterkrigstiden. Historiene om de som havnet på feil side i krigen er fortsatt et ganske blankt kapittel. Hvordan gikk det med dem, hva kan de fortelle, spør årbokredaktør Jostein Holmen. Videre er det en utfordring å få nyere generasjoners historie. Her tenker de på blant annet Aker-generasjonen og den store tilflytningen på slutten av 60- og begynnelsen av 70-årene.

Årboka er på 255 sider og har over 200 illustrasjoner. Boka er designet og satt opp av Sats & Trykk Verdal. Opplaget er på 1000 eksemplarer. Dette dekker etterspørselen, og tar samtidig høyde for at noen bøker kan ligge på lager.
— Det er stadig etterspørsel etter tidligere årbøker, sier Jostein Holmen.

(Gjenngitt i sin helhet med tillatelse fra artikkelforfatteren,Tor Ole Ree, tor.ole.re@innherred.no)