Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.


! Les også
egen omtale om
Årbok 2014

LAGT UT PÅ NETT:
25.11.14

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Ingenting er for gammelt, ingenting er for nytt

Årets årlige årbok har stoff som spenner seg fra slaget til nedlegg- ingen av posthuset i høst.
VEGARD MAHLE AAS

Det er alltid litt stas å få gå på Verdal Historielags presentasjon av årets årbok. Da spanderer historielaget frokost på Verdal Hotell og så forteller årbokredaksjonen om den nye boken til pressen, som er en journalist fra Verdalingen og en fra Trønder-Avisa. Hvor lenge denne årlige seansen har pågått er usikkert, men selv har jeg i alle fall vært på et par slike frokoster og det er godt mulig at det har vært sånn siden midten av syttitallet, da årbøkene begynte å bli utgitt etter t opphold på et par tiår.

Lokalhistorien lever
De som møtte fra redaksjonen i år var Jostein Holmen, Gudrun Kvalen Veimo og Tore Laksholm, hvor Laksholm representerte nyrekrutteringen til historielaget. For det er jo sånn at de som beskjeftiger seg med lokalhistorie gjerne er over pensjonsalder og vel så det, og da er det betimelig med et spørsmål om hvordan det vil gå når disse ikke lenger er her og kan gjøre sine nedtegninger om fordums tider. Vil lokalhistorien selv gå over i historien?

Laksholm tror ikke det. Selv om historieentusiastene er gamle, så kommer det nye til, slik som han selv. De som rekrutteres er riktignok gamle de også, for lokalhistorie er typisk noe folk får tid til å beskjeftige seg med etter pensjonsalder, men det kommer i det minste nye gamle til.
- Det er vel sånn at mange har hatt historieinteressen med seg lenge, men at man ikke blir aktiv i historielaget før man blir eldre, sier Laksholm.

Vikinghus på Hallem
Uansett om de drøyt fire hundre medlemmene i historielaget, noe som er et stort antall medlemmer til historielag å være, er en godt voksen forsamling, så er det ikke noen tvil om at laget er høyst levende. Det er tydelig når man ser på innholdsfortegnelsen i årets bok, og ser de mange ulike navnene på bidragsyterne.
En bidragsyter som er med og drar ned gjennomsnittsalderen sterkt er imidlertid Harald Bugge Midthjell, som knapt har bikket tretti. Han er arkeolog og gjorde utgravninger av vikingbosetninger i Hallem, noe han har skrevet en artikkel om.

Nasjonsbygging
Ellers er det en god del stoff relatert til grunnlovsjubileet.
- Vi har forsøkt å finne ut hvordan det opplevdes for den jevne verdaling i 1814. De fleste var vel ganske uberørt av det, for grunnloven kom ut fra et opprør som eliten sto bak, men vi har funnet spor av vilje til nasjonsbygging i Verdal også, sier Jostein Holmen.

Gudrun Kvalen Veimo har skrevet en artikkel som belyser at det fantes de som var opptatt av Norge som nasjon i Verdal allerede før grunnloven ble skrevet. Veimo fant et gavebrev på gården Ekle, hvor hun kommer fra, som er utstedt av den fornemme enkefru Catharina Rebekka Lyng, og det forplikter gården Ekle å betale verdien av en halv tønne havre til Universitet i Christiania. Denne gaven skulle de som til en hver tid drev gården Ekle betale i hundre år, intet mindre.

- Den sikreste julegaven
Boka inneholder også artikler om ting som ikke er så veldig gamle, som for eksempel Torun Tromsdals artikkel om skolen på Ørmelen og hvordan det var da skolen fikk sine første fremmedspråklige elever og ble stadig mer flerkulturell. Nedleggingen av posthuset i høst er også med, noe som absolutt må kunde betegnes som nyere historie.

- Det er en veldig variert og innholdsrik bok og vi tror de fleste vil finne noe interessant å lese. Jeg hører flere som sier at de sparer boka til jula for de vil kose seg med den da, sier Holmen, og hinter samtidig om at boka kan være en god julegave.
- Det er den sikreste julegaven man kan kjøpe.

Hentet i sin helhet fra Verdalingen torsdag 20. november 2014. Publisert med tillatelse.

En gullgruve

Verdal historielags årbok er en gullgruve for alle som er opptatt av lokalhistorie. Først og fremst for verdalinger, selvsagt, men mange av artiklene i 2014-utgaven har et langt bredere nedslagsfelt. Både kvalitativt og kvantitativt er det få som kan måle seg med årsskriftet fra det driftige historielaget. Det kan virke litt urettferdig å fremheve enkeltbidrag blant mer enn 50 artikler, men jeg har lyst til å trekke frem John Brækkens brev fra Amerika til broren hjemme i Ulvilla, tilrettelagt av Jostein Holmen og Ivar Holmen. Et vitnesbyrd om tilværelsen for nybyggerne i det nye landet på 1880-tallet.

Fornøyelig er Svein Guddingsmos artikkel om kramkaren Gaulek og historien om et mord som ikke ble begått. Jon Holmlimo har tatt for seg en viktig begivenhet i Verdal for 100 år siden, nemlig at deler av kommunen ble påkoblet strømnettet fra Ulvilla kraftverk. Vi har også lyst til å trekke frem Bård M. Brønstads artikkel om Kjesbua, om gården og folket ved Kjesbuvatnet - en historie om tradisjoner og arbeid.

Erling Koldaas
Trønder-avisa, 2. janauar 2015