Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Bestill
Årbok 2010
Salgsnemnda

Les om Årbok 2010 i Verdalingen
Pris: kr 250,-

Anmeldelse i
Trønder-Avisa

LAGT UT PÅ NETT:
25.11.10

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner
Verdalingens anmeldelse av Årbok 2010:

Stolt historisk Årbok
Hele artikkelen er hentet fra Verdalingen 25. november 2010

Verdal Historielag har gjort det igjen. Den nye årboka er spekket med godbiter fra fjern og nær fortid.

Av Tor Ole Ree, redaktør Verdalingen, tor.ole.ree@verdalingen.no

«Utgivelsen av årboka er et årlig høydepunkt for historielaget. En måneds tid før jul kommer det ny årbok der verdalinger forteller om hendelser og bringer fram ny informasjon om det som ellers ville gått i glemmeboka.

Historielaget har rundt 500 medlemmer, og tilfanget på nye artikler er upåklagelig. Boka er som før et resultat av en stor dugnad. - Uten alle som har sendt inn sine bidrag hadde det ikke blitt noe årbok, sier trioen som presenterer nyutgivelsen. Jostein Holmen, Arne Østraat og Arnhild Brustad kan fortelle at de allerede er godt i gang med neste årbok.


Utsnitt av omslagsbildet
til Årbok 2010.
Foto
: Tor Ole Ree

Olavssteinen
Årets bok på 239 sider har 25 skribenter og 37 artikler. Tradisjonen tro er det tatt med noe stoff fra 2010; Stiklestadprisen, kulturprisen og et intervju med olsokprofilen. Olavs-tradisjonen er videre viet plass gjennom artikler om Olavssteinen, Prinsesse Kristina og kunstneren Karl Kristian Hildrum.

Idar Kjølsviks artikkel om Olavssteinen konkluderer med at historien om Olavssteinen nok fortsatt på ingen måte er avsluttet. Han skriver: «Olavssteinen må forstås som å ha med Det guddommelige nærvær å gjøre, den er en relikvie faktisk den første nye evangelisk-lutherske relikvie vi kjenner til, og nå behøves det teologisk tolkning (... )»

Mer fra krigen
Verdal Historielag ga tidligere i år ut et skrift i anledning av at det er 70 år siden krigsutbruddet i Norge. Årboka følger opp dette med hele 104 sider fra 2. verdenskrig. Sju artikler belyser ulike sider ved krigen, også sett med barneøyne -- og fra de som havnet på feil side. Minda Hanevold (født Indahl) vokste opp på en gård der faren hadde sterke sympatier for Quisling da partiet hans, Nasjonal Samling, ble etablert. Han skrev seg derfor inn som medlem før krigen kom, og etter hvert ble også seks av hans sju sønner og begge døtrene medlemmer av partiet. De så på seg selv som patrioter og motstandere av bolsjevismen, og ingen av dem tenkte at medlemskapet skulle føre til fedrelandssvik. Hanevold forteller hvordan hun opplevde krigsårene og det påfølgende landssvikoppgjøret.

Årene etter krigen ble vanskelig, og Hanevold minnes blant annet hvordan ungdommer lot sinnet gå utover husdyrene på gården. Vi håper på flere bidrag fra den andre sida i årene som kommer, sier årbokredaksjonen.

Koloritt
Einar Bjørsmo forteller bruddstykker fra krigsåra. Bjørsmo var seks år i 1944, og han husker svært godt mange av hendelsene rundt seg og familien. Det er dramatikk og opprivende minner, men også historier som vi kan smile av i dag. Bjørsmo ble kjent med en mandolinspillende tysk soldat som lærte ham sjakk og sopp-plukking. Ikke nok med det, seksåringen fikk også prøve soldatens maskinpistol. Mange av kulene havner som lå i skyteretningen. Skuddene hadde gått tvers igjennom låven og ut på andre siden. Heldigvis ble ingen mennesker eller dyr såret, forteller Bjørsmo.

Fredsoppgjøret
Årboka har også en interessant artikkel om det dramatiske fredsoppgjøret i Verdal. Jon Holmlimo har besøkt 88 år gamle Magne Nestvold som bor i Wien. Han var tolk for administrasjonen og forteller om hvordan Arne Suul var som myndig sjef. Nestvold hadde også tolkeoppgaver for den tyske admini-strasjonen, og han opplevde å bli pågrepet av tyskerne og satt en kort tid på Falstad og Vollan fengsel i Trondheim.

Spekket bok
Som sagt er årboka spekket med stoff. Foruten krigshistoriene er det et vidt spekter med fortellinger. Johan Støa, som var en politisk begavelse har fått omtale. Det samme har John Salater som slo seg opp som laksekonge i Alaska. Ørmelen treskelag og livet på Ydse nedre i 1916 - 17 er andre eksempler fra innholdsoversikten.

Nyere historie
- Historia går framover, bedyrer årbokredaksjonen som nå mer enn gjerne vil ha flere historier fra 1950-60 og 70-åra.
Det er mye som ennå ikke er skrevet om tiden for Aker-etableringa, og mange har sin historie å fortelle. Hva gjorde industrialiseringa med Verdal og hvordan var det å komme hit som innflytter, spør Arnhild Brustad. Hun trekker også fram andre ting fra hverdagen som er verdt å fortelle; hvordan påvirket for eksempel bilen og tv-en dagligliv og grender.

Romfarten i 1960
Konfirmasjonsdagen 26. juni 1960 har endelig fått sin velfortjente plass i årboka.

Øystein Walberg forteller temmelig levende om den etter hvert dramatiske døgnet da 28 personer i Verdal ble innlagt på Innherred Sykehus. Årsaken var forgiftning av bløtkaker. Disse var fylt med romkrem som var blitt lagret i zink-bøtter. Innsendte prøver av romkake viste nemlig at det forelå stor konsentrasjon av stafylokokk-gift. Skandalen med epidemien fikk ingen offentlig omtale, ingen rettslige påtaler eller reaksjoner fra samfunnet.

Totalt var det 102 konfirmanter dette året i Verdal. Alle ble konfirmert samme dag og det skulle utrolig mange kaker til for å tilfredsstille behovet. Samtidig var datidens kjølekapasitet både i butikker og heimer noe helt annet enn i dag.

Den øvre del av bygda slapp rimeligere fra forgiftningen enn sentrum. Det antydes at årsaken til det kan ha vært at det var mer vanlig å bake alt selv der.»

(BOKA ER I SALG FRA 26. NOVEMBER 2010)