Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

 

LAGT UT PÅ NETT:
27.04.07

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Fra Trønderavisa vedrørende årbok for 2004
Publisert: 25. November 2004 04:00
Sist endret: 24. November 2004 21:09

Mangfoldig historielagsbok


VERDAL: Historielaget har lang tradisjon med å gi ut tjukke og interessante bøker hvert år. Årets bok skuffer ikke.

Ronald Inndal

Det er også tradisjon med blautkakefest for forfatterne når boka presenteres for pressen. Årets fest ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter tirsdag kveld. Her var et kvart hundre av forfatterne samlet. Skriftstyret har en god evne til å knytte til seg nye forfattere, og greier på den måten å finne nytt stoff, samtidig som det hele tida skjer en fornyelse.

For over tjue år siden ble det sagt til det daværende skriftstyret at det ville være umulig å gi ut årlige bøker med bortimot tre hundre sider. Bygda kom til å gå tom for historier, ble det spådd. Den spådommen har ennå ikke slått inn, og det ser ennå ut til at det vil ta lang tid før alle kilder er tømt. Dessuten er den gamle grensa for hva som er historisk stoff flyttet. Nå er krigen og de første åra etter krigen så langt unna at det er viktig å fortelle det til dem som er født i den moderne velstandstida. Denne oppgaven er godt ivaretatt av dem som sitter i det nåværende skriftstyret.

Årets bok har mangfoldig stoff. I motsetning til tidligere tider er stoff fra siste år, minneord og årlige hendinger på Stiklestad tatt med først i boka. Etter det kommer en allsidig samling av artikler fra alle deler av livet i Verdal i eldre tider. Det eldste som er omtalt i år er Olav Haraldssons lik, som Øystein Walberg skriver om. Han har inter- essante betrakninger om det som skjedde den første tida etter at kongen falt på Stiklestad. Ellers er de fleste fortellingene fra 1800 og 1900-tallet.

Morten Tiller forteller om den første fritenker i bygda, og Leif Tiller forteller om en auksjon i Leksdal i 1899, om ei tid da det ikke var lett når en unge ble foreldrelaus og heimlaus samtidig.

Samenes historie er omtalt i flere årbøker. Denne gangen er det Åke Jünge som tar for seg familien Krøyts. Det er interessant lesnad.

Fra Amerika kommer det også stoff. Darrel Trygstad forteller om familien i USA, oversatt av Øystein Walberg. Handverkerere av forskjellig slag har opp gjennom åra fått god plass i årbøkene. Denne gangen er det Randi Lein som forteller om «snedker» Ole Ludvik Ellingsen Bruheim, som hele livet snekret likkister, og som bokførte hvem som skulle ligge i dem.

Ei av kistene ble snekret til Carl Magni Petersons, ungdommen som mistet livet i ei sprengningsulykke i Malså gruver. I den sammen-heng har skriftsstyret sikret seg Håvard Elnes si mesterlige skildring av Carl Magnis siste ferd, tidligere trykt i kulturbladet «Helgådalsnytt».

Arvid Pedersen er en av forfatterne vi har merket oss. Denne gangen forteller han varmt fra bureisingstida i Raset, der foreldra han dyrket opp en heim i mellomkrigstida.