Historielaget på utenlandsreise!


Eksteriør: Slik ser det ut på tunet utenfor Skalstugan per juni 2014. Foto: Kjetil Dillan, Verdal historielag.

Lørdag 28/6 var historielaget på tur til Skalstugan. Etter at annonsen for turen ble offentliggjort, tok det kun timer før kvoten på 50 plasser var fylt opp. Begrensningen på 50 har sin årsak i plassen i spisesalen.

Vi møttes i Skalstugan klokka 12, til kaffe og smörgås. Etter at vi hadde inntatt maten og kaffen, orienterte Elisabeth Green (Engelsk uttale på etternavnet) om historien til Skalstugan - flere hundre år tilbake i tiden. Elisabeth insisterer på å bli kalt Lisa så lenge hun ikke har gjort noe galt, som hun sa. Hvis noen bruker hennes døpenavn så frykter hun har gjort noe hun ikke burde!

Etter en liten times orientering og spørsmål, sto alle rom på gården til vår disposisjon, og det er tydelig at det er mye historie inngrodd i veggene der. Massevis av utstoppede fugler, ørreter, elghoder med prektige kroner, og alt dette presentert i lokaler omgitt av natur som er meget vakker. Et svært panoramavindu i peisestuen i jaktvillaen gir utsikt mot sør og Kjølhaugan, slipper den prektige naturen direkte inn i stua!

Det som mange vil huske fra gammelvegen gjennom gården i Skalstugan, er nok det som der kalles «Sukkenes bru», som går over vegen, og satte begrensing for størrelsen på kjøretøy som kunne passere, og var en med-virkende årsak til at vegen ble lagt om. Denne brua ble bygget for at man skulle kunne bære maten fra kjøkkenet og ned til jaktvillaen uten at den ble kald, spesielt vinters tid kunne nok været være en utfordring!

Mange historier ble presentert fra Lisa. Deriblant en merkelig en om dørene i jaktvillaen. Ekteparet Nickels hadde hvert sitt soverom, og det blir fortalt at for at hun ikke skulle føle seg liten i den store villaen, fikk hun en mindre dør inn til soverommet!

Utenfor finnes det også grav etter noen karolinere som skal ha dødd der under felttoget i 1718. Uvisst om de var på veg mot eller fra Norge da de døde.

Det er noen flotte soverom i jaktvillaen, som er vel verdt et besøk, og ikke minst det å høre Lisas beretninger om Skalstugan, med de varierende eiere og bruksområder.

Noe som overrasket de fleste, var vel at det er mulig for hvem som helst å overnatte der, med fiskerett og full pensjon til den nette sum av ca kr 800 per døgn/person. Forutsatt at det er plass. Representanter for eierne (Skalstugans Stiftelse) har fortrinnsrett.

Ny tur er bebudet i september.

.................
Tekst og foto:

Kjetil Dillan


ORIENTERTE: Elisabeth Green orienterte om historien til Skalstugan

Utstoppede fugler, ørreter, elghoder med prektige kroner
- i lokaler omgitt av natur som er meget vakker.


«Sukkenes bru» satte begrensing for størrelsen på kjøretøy som kunne passere, og var en med-virkende årsak til at vegen ble lagt om.


PANORAMA: Et svært panoramavindu i peisestuen i jaktvillaen gir utsikt mot sør og Kjølhaugan, slipper den prektige naturen direkte inn i stua!


MINNESMERKE: Gravplass etter noen karolinere som skal ha dødd der under felttoget i 1718. Uvisst om de var på veg mot eller fra Norge da de døde.