Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Tekst og foto:
Kjetil Dillan

23.06.2012:
Oppslag i Verdalingen
om arrangemenet

Nyheter fra Verdal historielag

LAGT UT PÅ NETT:
21.06.12

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

110 i kø for rømmegrøt i Skjækerdalen!


Etter det man har kunnskap om, så er det fortsatt nikkelmalm i fjellgrunnen, og det av veldig stor renhet....

Turene til historielaget virker å vokse stadig vekk.
18. juni 2012 gikk turen til nikkelverket i Skjækerdalen. Aksjeselskapet som sto for driften, ble stiftet i 1877 da det ble gitt klarsignal fra myndighetene om å få bygge smeltehytte ved Skjækerfossen, og den første ble bygget og smeltingen tok til i 1881. Etter hvert ble enda ei smeltehytte bygget og drifta varte i 10 år fram til 1891. I den perioden leverte gruvene i snitt 25 % av all nikkelen som ble utvunnet i Norge på den tida.

Vi ble ønsket velkommen av turutvalget som for anledningen hadde ordnet med salg av rømmegrøt fra containere inne i gruveområdet. Spekepølse og flatbrød, kanel og sukker var selvfølgelig også å finne på «anretningsbordet»! Litt feilberegning av publikum, gjorde at man etter hvert gikk tom for plasttallerkener!

Etter det man har kunnskap om, så er det fortsatt nikkelmalm i fjellgrunnen, og det av veldig stor renhet og konsentrasjon, men beliggenheten gjør det lite driveverdig. I driftsperioden var kostnaden med hestetransport av utsmeltet nikkel fra smeltehytta ved Skjækerfossen og ned til kaia på Skånes, det dobbelte av kostnaden av transporten videre med båt fra Skånes og til England.


Johs. foran Sliperen-gruva.


Håvard Elnes forteller.

Håvard Elnes og Johannes Overmo guidet turdeltakerne gjennom gruveområdet og viste frem hustufter og synker inne i gruveområdet. Det er fortsatt usikrede synker, med dybder på flere titalls meter loddrett ned, vannfylt, som man kan falle nedi om man er uvøren.

Et litt snodig fenomen er at driften i Skjækerdalen er mye mindre dokumentert enn når det gjelder Malsågruvene. Man har virkelig måttet grave dypt i arkivene for å finne fram til det som nå er dokumentert. Gruvene er beskrevet i jubileumsnum- meret av Helgådalsnytt i 2011.

Det ble satt i gang ny prøvedrift i 1910, som varte et års tid, uten at det ble til noe videre drift.


Tuftene av Stigerboligen. Den hadde kjeller.

Værgudene hadde lovet oss lokalt store nedbørsmengder denne mandagskvelden, men vi gikk noenlunde klar av det. Riktig nok kom regnet da undertegnede var et par hundre meter fra sin bil, og det i rikt mon, men alt i alt en vellykket tur. Også denne gang!

................................
Tekst og foto: Kjetil Dillan

.....................................................
Litteratur fra Årbøkene om Skjækerdalen:

I Årbok for 1983 kan du lese mer om Skjækerdalen i artikkelen «Seterliv og fisking i Skjækerdalen 1890 -1895"», av Trond Okkenhaug. Mer om gruvene kan du lese i artikkelen «Ein visitt til dei gamle Skjækergruvene i Verdal» fra årbok 1992, av Sigrun Okkenhaug.

Hjemmesiden til Verdalingen. Vi har også fått lov av journalist Marit A. Veimo til å legge ut oppslaget hun hadde i Verdalingen om turen. Trykk på logoen til venstre. (PDF).