Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.


Tidligere artikler av
Solveig Ness:
Veita - et gammelt handverkstrøk på Øra

Litt mere fra Øra
(1865 -1900)

------------------

Moparken

Nyheter fra Verdal historielag

LAGT UT PÅ NETT:
12.11.2014

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

800 boksider Øra-historie

Nå har bygdeboka om Verdalsøra kommet i salg. Den ble presentert for pressen mandag 10. november. Forfatter er 81-årige Solveig Ness. Hun har lagt ned en kjempeinnsats med å grave fram Verdalsøras historie gjennom 140 år - fra 1800 til 1940.

Ness innrømmer å være både lettet og glad over at stoffet hun har samlet gjennom en årrekke har kommet på plass mellom to permer. Hvor mange år hun har brukt på arbeidet kan hun ikke tallfeste. Hun har gjennom størstedelen av sitt liv vært historieinteressert og skrevet en rekke artikler i Verdal historielags årbok. Boka som nå foreligger har hun arbeidet målrettet med de siste 15 årene.

Panormabilder
Resultatet er blitt en murstein på 800 sider med litt over 700 bilder. Ikke minst på grunn av bildestoffet, er boka langt fra en tørr materie. Noe helt nytt i bygdeboksammenheng, er panoramabildene på bortimot en meters lengde som ligger i to remser - med foto på begge sider. Forfatteren presiserer at mye av det verdifulle bildestoffet er skaffet av verdalsbilder.no og Stiklestad nasjonale kultursenter.

Forfatter Solveig Ness nærmest beklager at boka er blitt så omfattende. Stoffet i boka dekker stort sett delene av Kausmo, Nestvoll, Mikvold og Maritvoll som berører Øra. - Nå gjenstår å skrive om heimer og folk på resten av arealet som naturlig hører til tettstedet Verdalsøra.


Fra presetasjonen av den nye Verdalsboka i serien Heimer og folk. Forfatter Solveig Ness sammen med grafiker Jorunn Dahling i WOW Reklame AS og leder i bygdeboknemnda Øystein Walberg.
Gårdene det gjelder er Borgen, Østvoll/Haugslia, Gudmundhus og Fæby, sier Ness. Hun er allerede i gang med arbeidet med å fullføre bind to om Verdalsøra. Når den er ferdig kan hun ikke si noe om - annet enn «innen rimelig» tid.

Det er Verdal kommune, gjennom bygdeboknemnda, som står bak utgivelsen av bygdebøkene. Den nyeste boka er nummer sju i serien Heimer og folk. Tidligere utgivelser er Leksdalen, Stiklestad, Inndalen og Sul - to bind, Ness og Volhaugen.

Vinne kan bli neste
Hvilke grend som kommer i neste utgivelse i serien, kan ikke leder i bygdeboknemnda, Øystein Walberg, si med sikkerhet. - I dag ligger det an til å bli Vinne. Ellers arbeides det med grendebøker for Ørmelen, Sjøbygda, Vuku, Leirådalen og Helgådalen.

I den nye bygdeboka finner vi interessant stoff knyttet til at jernbanen kom til Verdalsøra i 1904. Lensmann Wessel uttrykte i et avisinnlegg i 1898 skuffelse over at Stjørdalsdalføret fikk "svenskebanen". Den burde gått gjennom Verdal, hevdet han. En vukubygg var av samme oppfatning. Han mente for øvrig at jernbanen burde få et sidespor til Vuku med elektrisk strøm fra Grunnfossen og Dillfossen som kraftkilde. Synspunktet ble fremmet 16 år før Verdal fikk elektrisk strøm fra kraftstasjonen i Ulvilla.

------------------
Tekst og foto:
Jon Holmlimo


Moparken ved Verdalselva ble åpnet i 1911. Illustrasjonen er hentet fra boka. Du kan se flere bilder fra Mo- parken ved å trykke på bildet ovenfor.



På 1800-tallet var Verdalsøra nesten som en sjøby. Bildekunstneren Steinar Berg har med flere akvareller i boka tenkt seg hvordan livet artet seg på bryggene ved elva.