Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Nyheter fra Verdal historielag

LAGT UT PÅ NETT:
22.05.12

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Storbesøk på Lindset!


Vår guide Sven Svensson. 90 år ung!

Når vi skriver storbesøk, så er det antall besøkende, som nokså sikkert overskrider alt av tidligere besøk på denne avsidesliggende fraflyttede gården innom Storhaugen på Årstadbakkan i Vuku.

Vi tør påstå at vi ikke tar munnen for full når vi hevder at det sannsynligvis aldri før har vært 90 besøkende på Lindset i løpet av et par kveldstimer, noen gang før.

Omslag til strålende sol og varmere vær i løpet av mandagen var sikkert en medvirkende årsak til den store opp- slutningen om denne første turen i 2012 i regi av historielaget.

Turutvalget hadde alliert seg med en godt voksen guide på turen. Pensjonert lærer Sven Svensson, som går i sitt nittiende år, hadde forberedt seg svært godt! Han hadde allerede dagen før vært innover og ordnet og merket vegleia så det skulle bli enklere å finne fram. Blant annet oppdaget Sven og en annen lokalkjent medhjelper at det hadde løsnet noen store steiner i Skrøvla, som potensielt kunne bli farlig for oss vandrende. De fikk utført en del fjellrens og planering i den trange passasjen, slik at det var godt framkommelig.

Da vi etter å ha gått leia innover, og fått små drypp av informasjon om vegen/stien og forskjellige transporter som hadde gått innover fra gammel-lærarn, kunne vi rundt restene av husa ta en pust i bakken og ta oss en kopp av den medbrakte termosen. Da ble protokollen til turutvalget sendt rundt, og temmelig nøyaktig 90 personer skrev signaturen sin.

Siden gikk Sven i gang med å fortelle om livet på Lindset. Familien fikk kjøpt denne leilendingsgården av kom- munen i 1922, men hadde nok bodd der en del år allerede da. Det var nøysomme folk, som i stor grad greide seg med det som gården kunne gi. De hadde hest, sauer, kyr, høns og julegris! Men en del varer måtte bæres til gårds fra handelsmannen nedpå Berja. (Bredingsberg). Det tyngste av dette var nok lampeolje, det var aldri elektrisk strøm på Lindset, og vinters tid ble det nok noen timers brenntid på oljelampene per døgn, og det var aldri snakk om daglige turer til handelsmannen, så når de først var der, måtte ei storkanne eller to alltid bæres hjem. Og det var kvinnfolkarbeid!

Sven fortalte om sin egen kontakt med folket på Lindset, fra sin barndom og opp i noe mer voksen alder. Han fortalte om julebesøkene dit sammen med sine foreldre, da det var vanlig å besøke folket på «austerenden» først, der de voksne fikk kaffe, og barna ble traktert med melk. Siden forflyttet besøket seg til «vesterenden» hvor de voksne igjen ble traktert med kaffe mens barna fikk kakao! En drikk som smakte himmelsk i en barnemunn!

Sven fortalte også om hvordan gårdsarbeidet foregikk, bruk av piggmaskin, som ble drevet for hånd. Videre var det en hestevandring, som det enda finnes rester av. En teknisk innretning som er laget i støpejern og kraftige stålakslinger med universalledd som via rør ledet krafta inn i låven, hvor man kunne trøske og male kornet.

Det ble stilt en del spørsmål fra «publikum» som avkom en del anekdoter. Som et spørsmål om hvor barna gikk på skole? De gikk på Årstad, der Sven også gikk. Han fortalte at det ikke var innlagt vann i skolestua. Vannet ble hentet i en stokkbrønn utpå tunet, der elevene måtte heise ned bøtta og siden heise opp igjen med innhold, og det ble drukket rett fra bøtta!

Det kom etter hvert et pålegg fra helsemyndighetene at denne ordningen måtte bedres. Det var for dårlig hygiene. Da kom det sinkbøtte, vaskerfat, såpe og håndkle i skolestua. Og ei auster! Som alle drakk av! Som ble oppbevart på en spiker på veggen. Stor forbedring av hygienen! Men som vi tydelig kunne se på vår guide! Han hadde neppe tatt noen skade, 90 år ung!!


Skrøvla. Her var det ikke bare bare å komme med hest og vogn! På det smaleste bare 70-80 cm bred i bunnen. Steinen midt i stien, har nylig kommet ned!


Rasfarlig! Her hadde steinen kommet ned fra!


På «Brannåkern» fikk vi litt innføring i nøysomhet og slit!


Ei 7-tinns hesteharv, som for noen år siden var festet til naturen på den måten at ei gran var vokst opp gjennom den og som måtte sages av slik at harva ble frigjort!


På tur ned «Tråppin», en «snarvei» som forkorter vegen fra Storhaugen til Lindset med fire-fem hundre meter! Når det bæres tunge bører, så kunne det mange ganger være greit å ta en snarvei! Tråppin er bare 10-15 meter i det bratte, siden er det lett veglei!


Det har sannsynlig aldri før har vært 90 besøkende på Lindset i løpet av et par kveldstimer! Innfelt: guiden vår, Sven Svensson som fortalte om sin egen kontakt med folket på Lindset.

................................
Tekst og foto: Kjetil Dillan


Se også artikkelen: Da jeg plutselig ble verdaling! - av Ingri Garberg