Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Nyheter fra Verdal historielag

Se også artikkelen
Verdal minnes karolinernes hærtog

Adressa.no:
300-årsmarkering av karolinernes felttog


Karolinerne
i Verdal

LAGT UT PÅ NETT:
14.06.2018

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Verdalinger på karoliner-tur


Historielagets leder Roald Veimo ved et av minnesmerkene i Handøl.

Det er i år 300 år siden en svensk militær styrke innledet et felttog mot Trondheim. Planen var at operasjonen skulle vare seks uker. Slik ble det ikke. I Verdal er det lagt opp til en bred markering av begivenheten, som var en tragedie for både svensker og nordmenn. Lørdag 9. juni arrangerte historielaget en busstur til nabolandet kalt «I Armfeldts fotspor».

Turen gikk over Skalstufjellet til Duvedkrysset, deretter sørover langs E14 til Handøl. Videre til Duved og Hållandsgården, der det var middag. Heimturen gikk langs Kallsjøen til Kallsedet og videre til Norge. Det var ingen ledige plasser på hisorielagets buss til Jemtland, det vil si at det var over 50 passasjerer. Leder i Johannes Overmo i historielagets turutvalg var selvsagt svært godt fornøyd med oppslutningen.

Bred markering
I Verdal er det mange som står bak 300-årsmarkeringen. Sammen med kulturetaten i kommunen er Styggdals-nemnda, historielaget, Det Nordenfeildsche Draugoners Corps, De verdalske befestninger og kommunens idrettsråd. Neste arrangement blir lørdag 25. august, da Styggdalsnemnda setter opp Pistolpojken av Hans Rotmo i Inndal grendehus. Regien er Kalle Garli ansvarlig for. I september blir det flere arrangement.

Karolinerne er betegnelsen på soldatene til Karl XII av Sverige som styrte fra 1697 til 1718. Opprinnelig var de kongens garde, men ble senere elitesoldater. Det var general Carl Gustav Armfeldt som ledet felttoget mot Trøndelag og Trondheim. Hensikten med angrepet mot Trondhheim var tenkt som en maktdemonsrajon mot den dansk-norske kong Fredrik IV. Planen var at operasjonen mot Norge skulle vare seks uker. Den karolinske armeen besto av 10.000 mann og 6.700 hester. Halvparten av soldatene kom fra Finland.

Militært sett ble det svenske felttoget mot Norge mislykket. Det var aldri noen slag, bare korte trefninger. Men for folk i Trøndelag fikk svenskenes framferd katastrofale følger. I Verdal ble mange gårder brent ned, mat ble røvet og personer som ikke fulgte ordre drept.

Roald Veimo, som er leder i historielaget, er ekspert på norsk-svensk krigshistorie. Han var derfor en utmerket guide under turen til Sverige. Veimo er også forfatter av boka om De verdalske befestninger i Sogna - mellom Inndalen og Sul.

Dødsmarsjen
I Verdal er karolinernes angrep på Stene skanse i september 1718, og hærens herjinger mot sivilbefolkningen, av stor historisk interesse. I Verdal bodde det for 300 år siden 2.500 mennesker. Da 10.000 soldater oversvømmet bygda, fikk det derfor enorme konsekvenser.

Det mest dramatiske med den militære operasjonen, var tilbaketoget over Tydalsfjella til Jemtland i januar 1719. Den er med rette kalt dødsmarsjen. Her var det 3.000 soldater som frøs ihjel, og hundrevis ble skadet. Den nærmeste bebyggelsen på svensk side var Handøl. Her er det flere minnesmerker, blant annet en jerrnplate ved en massegrav. Her er 600 personer begravet.

.................
Tekst og foto:

Jon Holmlimo


Kjetil Dillan (t.v.) og Eystein Ness var interesserte deltakere på karoliner-turen til Sverige.


I Duved ble det i 1892 reist et stort monument over Armfeldts karolinere. Her står det: Herifrån Duved tågade armeen mot Trondheim i augusti 1718 og hit kom många øverlevande tilbake etter den svåra snøstomen på fjellet.