Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

:


Bestill
Årbok 2018 hos
Salgsnemnda

Nyheter fra Verdal historielag

LAGT UT PÅ NETT:
28.11.2018

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Jostein Holmen og Gudrun Kvålen Veimo har mye spennende lesning å by på i Årbok for Verdal 2018.

Jostein Holmen referer til det som en utenfor bygda har sagt: «Ingen er så ivrige til å «feire» katastrofer som verdalingene».

– Jo, det er vel slik, konstaterer lederen av årbokredaksjonen.

– Vi har hatt markeringer av Armfelts invasjon for 300 år siden, og denne historien gjenspeiles også i årboka. Rolf Vestvik har skrevet en artikkel som forklarer hvorfor Armfelt kom med 10 000 soldater for å ta Trondheim.

Felles bestefar
Som det står i Armfelt-artikkelen (…) Sjelden har en krig vært mer meningsløs enn den som rammet vår bygd høsten 1718. Den store nordiske krig skyldes tre fettere som ikke kunne la hverandre være i fred (…) De hadde felles bestefar, men ellers lite til felles. (…).

Selv har Jostein Holmen skrevet om katastrofen som utspilte seg etter at den svenske invasjonshæren var ute av landet. Dødstallene stiger dramatisk i 1719 som en følge av utplyndringen av bygda. 290 verdalinger dør på grunn av sult, underernæring og sykdom.

Spanska
Jostein Holmen har også skrevet en annen stille katastrofe; «Spanska – eit hundreårsminne».

– Den handler om spanskesyken, og dette er en artikkel som gir mye familiekunnskap. Det var mange familier som ble rammet, også min bestemors, Gudrun Kvålen Veimo i årbokkomiteen.

Holmen har undret seg over hvor lite omtalt denne katastrofen var i avisene. I Innherreds Folkeblad var dødsfallene på grunn av influensaepidemien omtalt i små notiser.

Spanskesyken ble en global katastrofe som tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker, fem til ti ganger flere enn det som døde i første verdenskrig.

– I Verdal døde det 53 unge mennesker mellom 15 og 35 år, 27 menn og 26 kvinner. Når dette ikke ble skrevet mer om skyldtes det antakelig at mange unge også døde i tuberkulose. Det var ikke så uvanlig at unge mennesker døde.

I artikkelen forteller Holmen hvordan den nyutdannede sykepleieren Sofie Skjørholm fikk en tøff start på arbeidslivet da hun reiste rundt i bygda og stelte med alvorlig syke.

Artikkelen har også overføringsverdi til vår tid utover det rent historiske.

– I 2009 hadde vi svineinfluensaen. Da ble 600.000 nordmenn vaksinert. Man visste ikke hvordan den influensaen ville slå ut, men det var en stor frykt for den, sier Holmen.

Bygdeborg
Årboka er som før kronologisk oppbygd med artikler med det eldste stoffet først. En grundig fagartikkel om Stene bygdeborg er skrevet av Kjell Amund Aas Prestmo. Borgen er i enkelte kilder datert tilbake til folkevandringstiden, cirka 400 – 500 år etter Kristi fødsel. Aas Prestmo er vegingeniør og har erfaring med ulike typer feltundersøkelser. Ved hjelp av kilder og oppmålinger har han visualiser tdigitalt på bilder hvordan borgen kan ha sett ut. Flere av bildene er gjengitt i årboka.

Kvinnene-tukt
En annen fagartikkel handler om 1700-tallets verdalsprest Thomas Jenssen Collin. Den kaster lys om tiden og hverdagene før og etter Armfelt-katastrofen. Slettes ikke alt som Tine Berg Flater skriver om er hyggelig lesning. Kvinnenes posisjon var mildt sagt forferdelig om de fikk barn utenfor ekteskap. Det er så fryktelig at en som leser 300 år etterpå skjemmes over hva myndigheter fikk seg til å gjøre.

Fest i Bjartråkja
Utover i årboka blir det artikler som er mer av det muntre slaget. Her vil vi spesielt nevne «En gild festtur til Bjartråkja i gamle dager». Egil Kulsli forteller fargerikt om hvordan det gikk da fire gutter syklet oppover til Helgådalen på jakt etter styggpene jenter.

Egnet til høytlesning er også artikkelen der Johannes Dahl og Ingeborg Eriksson forteller. Knut Stiklestad har skrevet ned et lydbåndopptak som folkeskolelærer Sven Svensson gjorde av sulingene i 1958, året etter at Sulgrenda fikk elektrisk lys.

250 sider
Med over 250 sider lokalt stoff er det mye lokalhistorisk stoff å fordype seg i. Vi skal ikke ramse opp alt som har fått plass mellom permene, men nevner avslutningsvis stikkord som Stiklestad kirke, SIVA, NTE, Amerikabrev, krigsårene/Jarle Opøien, Vannverkssaken og Steinar Berg. Sistnevnte et interessant portrett skrevet av Per Steinar Raaen.

– Hvordan ligger dere an til neste årbok?
– Vi har allerede noe stoff på lager. Men vi vil gjerne ha flere historier fra 1950, 1960- og 1970-årene, sier Jostein Holmen og Gudrun Kvålen Veimo. Med seg i årbokkomiteen har de hatt Toril Hjelde, Ove Haugrud og Ole Christian Nevermo.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Publisert i Innherred 24. november 2018 og gjengitt med tillatelse fra
artikkelforfatteren, Tor Ole Ree.