Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

Av Svein Haugan

LAGT UT PÅ NETT:
21.10.08

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Major Eilerik Jonsen Visborg - Trefning ved Stene og Inndalen 1658

I året 1908 reiste Inndal Ungdomslag en minnestein ved Stene i Vuku. Steinen har følgende innskrift:

«Minne om striden ved Stein og Inna 30. September og 2. oktober 1658. Horder og sygner under major Eilerik Visborg dreiv her Upplands rytteri attende over grensa. Indals ungdomslag reiste steinen i takk til dei som var med og vann Trøndelag att at Noreg.»

Hvem var så denne major Visborg som har fått en minnestein her i Verdal? Og hva var foranledningen til at han «dreiv Upplands rytteri attende over grensa?»
Det var i året 1657.

Den svenske konge Carl X Gustav var opptatt med krig mot Polen. Den dansk-norske kongen Fredrik III, som ikke hadde glemt freden i Brømsebro, erklærte Sverige krig.

Trønderske styrker under kommando av general Jørgen Bjelke fikk ordre om å ta Jemtland og Herjedalen tilbake til Norge. Dette ble gjort i en håndvending. Sørpå gikk også nordmennene inn i Sverige, for å forene seg med den danske hær.

Danskene fikk imidlertid andre ting å tenke på, da svenskene angrep Danmark fra sør. Danskene matte gi seg, - og freden i Roskilde var et faktum.

Norge hadde klart seg bra i denne krigen, men nå måtte Danmark/Norge avstå blant annet det Trondhjemske len til Sverige. Dermed var Norge delt i to.

Trønderne tok delvis freden i Roskilde som en befrielse, i første omgang. Pipa fikk etter hvert en annen lyd da svenskene tok til å skrive ut soldater fra Trøndelag, til den svenske armé.

Den norske hær i Trøndelag måtte oppløses etter Roskildefreden. Mange befal og soldater dro vekk fra Trøndelag, og sluttet seg til det Bergenhusiske regiment i Bergen.


Visborgstøtta ved Steinsgropa der vegen tar av til Vuku
General Jørgen Bjelke, som nå var øverstkommanderende for de norske styrker, fikk ordre om å forsøke å ta det Trondhjemske len tilbake til Norge. Han samlet sammen styrker sørpå i landet. Dette var situasjonen i et nøtteskall, da major Eilerik Visborg som sjef for det Nordhordalandske kompani av Bergenhusiske regiment, og kaptein Pavel Bierck, sjef for det Sognske kompani av samme regiment, kom til Trøndelag i 1658.

Svenskene hadde etter freden i Roskilde satt seg fast i Trondheim. Nu da krigen blusset opp igjen ble det behov for forsterkninger fra Sverige.

Major Visborg fikk i oppdrag å forhindre svenskenes forsterkninger å rykke fram over Verdal til Trondheim. Dette var nok også på høy tid, for den svenske oberstløytnant Drakenberg var på marsj mot Sul med 500 ryttere fra Upplandsk rytteri. Dette var de beste ryttere Sverige på den tid disponerte over.

Visborg dro straks til Verdal, og var på plass på Verdalsøra med sitt eget og Pavel Biercks kompani den 30. September. Vel fremme fikk Visborg opplysninger om at svenskene allerede hadde satt seg i bevegelse, og at en svensk fortropp hadde satt seg fast ved Stene skanse.

Kompaniene avmarsjerte straks til Stene. En løytnant med 500 mann ble i ly av nattemørket sendt forbi skansen, for å avskjære retrettmulighetene for den svenske fortropp østover. På morgensiden angrep man så svenskene, som enten ble drept eller tatt til fange, - uten anledning til å melde fra til hovedstyrken ved Sul om faren som truet lenger nede i dalen.

Oberstløytnant Drakenberg fortsatte dagen etter fremrykkingen med hovedstyrken nedover dalen, uten å ane at Visborg venter på ham lenger nede.

Ved Bergstuen angrep nordmennene. De første svenske avdelinger kom i «vill uorden», - og ble etter Visborgs eget utsagn «gjort caput». Drakenberg fans det håpløst å fortsette kampen, og han beordret retrett, og trakk seg tilbake inn i Sverige.

Nordmennene forfulgte svenskene i alle fall til Sul. På «Sulefjellet» kastet svenskene fra seg diverse utstyr, blant annet en kanon, så de hadde det sikkert travelt. Den svenske kongelige post ble også tatt. Den inneholdt blant annet 16 brev fra kong Carl Gustav.

Det finnes ingen pålitelige opplysninger om hvor mange som falt i kampen. Svenske kilder nevnte 3 offiserer, 1 korporal og 2 menige soldater. Dessuten 14 hester. Norske kilder nevner ingen ting om faldne eller sårede. Imidlertid vet vi at det fra Bergen ble sendt 100 mann som erstatning for døde og syke soldater i Visborg og Biercks kompanier, men dette gir oss ingen sikre opplysninger om det var ved Bergstuen eller Stene soldatene mistet livet.

Eldre historieforskere har ment at hordene og sygnene i det kuperte terrenget i Verdal fikk god bruk for sin evne til å forsere seg fram i fjellterrenget. Man har ment at blant annet dette var en vesentlig årsak til at utfallet av kampen ble så bra for nordmennene.

De senere års forskere har oppdaget andre sider ved denne saken. Før freden i Roskilde var kaptein Pavel Bierck sjef for det verdalske kompani i Trøndelag. Da den norske hær i Trøndelag etter Roskildefreden måtte oppløses, dro Pavel Bierck til Bergen. Mange befal og soldater fulgte ham. Han ble sjef for det Sognske kompani. De trøndere han hadde med seg ble også puttet inn i dette kompani, slik at kompaniet ble omlag dobbelt så stort som vanlig. Av kompaniets 17 befalingsmenn var 11 også befal i det verdalske kompani. Det er vel naturlig at dette kompani ble sendt til Verdal, da mange av mannskapet og befalet var lokalkjent der.

Kanskje burde kaptein Pavel Bierck og de trønderske befal og soldater også hatt sine navn innslått i minnesteinene på Visborghaugen.

Major Eilerik Visborg var født i 1620. Fødestedet er sannsynligvis Gottland. I sin ungdom deltok han både i den franske og den nederlandske hær. Etter sin innsats i Verdal i 1658 ble han forfremmet til oberstløytnant og ble sjef for Orkdal kompani av Trondhjemske nationale infanteriregiment. Avgikk med pensjon 1686, og døde i Bergen i 1697, 77 år gammel.

Hentet fra Verdal Historielag's skrifter 7 (1982)- Utvalg fra Helgådalsnytt gjennom 10 år, (1973)

Del av Informasjonsskilt ved Visborgstøtta

Les om Visborgstøtta og andre minnesmerker i Verdal...