Startsiden
<<< Arkiv | A | B | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | R | S | T | U | V | Y | Ø | Å > < Parker og friområder >>>
Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

LAGT UT PÅ NETT:
25.10.07

!
Har du opplysninger
vi mangler, vennligst send en mail til

i historielaget

Vi tar også i mot
gamle og nyere bilder
av gate- og veipartier, samt av
hus og bygninger. Sendes til

Ute i naturen kan
man få store naturopplevleser.
Går man i sentrum av
en by, er det sivilisasjonen en møter. Og i byen kan man lese tidligere generasjoners gang på hvert
gatehjørne i form
av arkitektur og monumenter.
Fritt etter Eva Joly,
Dagsavisen 13.10.07

OPPDATERT:
01.02.2010

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Gate- og vegnavn i Verdal kommune: Jamtlandsvegen - Jøsåsvegen

Se Verdal kommunes kartløsning. Lokalhistoriske kart med gamle stedsnavn finner du mer om under lenker.
NAVN Jamtlandsvegen NAVNSATT
HVOR Vinne OMRÅDE Vinne - Svenskegrensa
STARTPUNKT Shellstasjonen, Vinne, E72
ENDEPUNKT Svenskegrensa
KJENTE BYGG
Vaterholmen leir (2,5 mil fra Verdalsøra), De Værdalske Befestninger
VERNEVERDIGE BYGG
De Værdalske Befestninger
BAKGRUNN
























«Kjetil Anundsen fra Sparbu rømte dit på 760-tallet. Han fikk tilnavnet Jamte, muligens på grunn av det - etter norske forhold - jevne eller jamne landet øst for Kjølen. Hans etterkommere kaltes siden jamter og landet for Jamtaland, det vil si jamtenes land. Ordet jamt finner en første gang på den nå forsvunne runesteinen på Frösön. Skrivemåten ble forandret under danskene (også her!) til Jemteland og senere til Jemtland på 1500-tallet. Så endelig til Jämtland av svenskene så sent som slutten av 1800-tallet.»

… «Oppi Sul sa eldre folk konsekvent Jamtlainn, og jamtan om folket. På nynorsk skrives navnet Jamtland fremdeles. En kan også minne om navnet på Østersunds flotte museum. Det heter Jamtli.» Hentet fra artikkelen «Navneformer og kasus - noen betraktninger», av Knut Stiklestad, Årbok 2000. Se også Årbok 2006, «Trafikkleder mellom Verdal og Jämtland» av Vidar Natvig.

DAGENS JÄMTER
Jämtene - eller Jamtene av idag, vil kalle det Jamtland. Mange svensker vil (særlig etter at Sverige meldte seg inn i EU) slå sammen Trøndelag og Jamtland og danne en egen republikk. Jamten Bo Oscarsson har et dialektmagasin på radio Jämtland. På hans hjemmeside kan du lese mye spennende om Jämtlands språk og historie.

 

LANGS JAMTLANDSVEGEN FINNER VI BLANT ANNET:
Vinne kirke. På Lysthaugen er det utsiktspunkt over området der Verdalsraset gikk i mai i 1893, med 112 omkomne. 55 mill m3 leire raste ut på nordsida og gikk på skrå mot Melby på Lysthaugensida slik at elva ble demt opp. Minnestein på fellesgrav for 33 omkomne.

Levringen med avkjørsel til Tromsdalen - med store kalkforekomster. Her er det en Minnestein over dragonen Stor-Ingvald, som falt 12.9.1718 i kamp mot general Armfeldts styrker.

Steinsgropa (Gropa): Der vegen tar av til Vuku har vi Visborgstøtta. Bautaen er plassert nærmest midt i forsvarsverket som tilhørte Stene Skanse - der major Eilerik Visborg sammen med kaptein Bierck drev svenskene tilbake i 1658. Midt-Norge ble dermed kvitt svenskene som hadde fått landsdelen ved freden i Roskilde den 26. februar 1658.

I 1718 kom også General Armfeldt over Stene skanse på sin veg mot Trondheim. Han satte igjen en baktropp på skansen da han dro videre, men da Armfeldt trakk seg tilbake over Tydalsfjellene, fulgte også de som var forlagt på Stene skanse etter.

Garnes: Ole Skavhaugs minnebauta er plassert ved vegen som tar av til Skavhogg-gårdene, på tomta der husa på Garnes sto før i tida. I 1806 foregikk et rovmord på gården... Se egen artikkel om Garnesmordet, av Kjetil Dillan. (PDF-format)

Ved Vaterholmen (tidligere øvelsessenter for Heimevernet) finner vi minnesteinen «Tacksamhet 1825», reist av svenske soldater etter en feltøvelse i 1825. Rester av Karl Johans Klev vises mellom Vaterholmen og Verdal fjellfestning.

Kleivdalen og Risbekken/Stormoen har to bautasteiner med delvis felles historie.

De Værdalske befestninger ble bygd i 1909 - 1913 til forsvar mot øst. Lenger opp etter riksveien kan man se fjellgalleriene med kanonporter som utgjør sperrefortet på begge sider av det trange passet.

Neste bauta, Olavskjelda, ligger ca. 500 m fra venstre side for Jamtlandsvegen - ved vegen som går til Kalgarden. Bakgrunnen for denne bautaen er Olav Digres ferd fra Jamtland - og som endte med Slaget på Stiklestad i 1030. Olav den Helliges menn drakk fra denne kilden - og vatnet strømmer fortsatt friskt ut fra kilden. Bautaen har inskripsjon på gammelnorsk. Oversatt: «Det veit eg bonde at Gud vil gjera denne skaden god att og at åkeren står betre um ei veke» - som skal være sagt av Olav den Hellige etter at hans menn hadde tråkket ned Sulbondens åker og kongen hadde lovt at åkeren atter igjen skulle reise seg.

Sulstua er en gammel skysstasjon. Olav den Hellige overnattet på Sul da han kom fra Jämtland med 3000 mann i 1030 på vei til Stiklestad.

Ådalsvollen Tollstasjon. Herfra kan du gå langs en bevart og delvis restaurert Karl Johans Vei. 12 km til riksgrensa.

St. Olavs bru
Kongesteinen som står ved den nye Olavsbrua ble oppsatt ved kong Olavs V besøk i 1980 og den gangen plassert ved søndre ende av den gamle brua der ferdselen hadde gått siden 1865. Da den nye brua ble ferdig 1986, ble steinen flyttet til rasteplassen vest for denne brua.

Frokoststeinen ble oppsatt i 1873 og er en markering av kroningsferden til kong Oscar II som foregikk samme år. Den ligger 600 m vest for St Olavs bru.

Kongsstua er en gammel vegvokterbolig ved Innsmoen.

Innsvatnet: Areal: 3,90 km2, høyde: 415 moh, omkrets: 18,36 km

Sandvika har en gammel fjellstue som man før kunne leie seg inn på i påsken etc. Er nå restaurert og brukes som kurs- og konferansested for Sparebank Midt-Norge. Vegen deler seg her i 2. Kjører du til høyre, kommer du til riksgrensa og til Sverige etter ca 800 m hvor du kan ta vegen videre til Skalsstugan og Duved/Åre i Sverige. Det er 50 km til Duved, 60 km til Åre, 160 km til Østersund og 760 km til Stockholm. Tar du til venstre kommer du til riksgrensa til Sverige etter ca 7 km og kommer til Sverige over Kall.

Kilder:

Artikkelen Minnesmerker og bautaer langs gamle ferdselsleier, av Svein Guddingsmo og Finnvola Midtre Hytteforening.
NAVN Jektmelen
NAVNSATT
HVOR Øra Se egen artikkel om Veita OMRÅDE Verdalsøra
STARTPUNKT Fortsettelse av Gamle Storgate i Veita
ENDEPUNKT


Ender blindt til elvepromenaden, som er gang- og sykkelsti langs Verdalselva nedover Melan til Kausmo i nordlig retning
KJENTE BYGG

Melastua, «Berggården», Thorsen slakteri - bygget i 1956, omregulert til klubbhus for MC - klubben Poltergeist i 1985. Se artikkelen «Veita - et gammelt handverkstrøk på Øra» av Solveig Ness.
NAVN Jernbanegata NAVNSATT
HVOR Øra Se egen artikkel om da jernbanen kom til Verdal OMRÅDE Verdalsøra
STARTPUNKT Planovergang på Tinden, krysser Nordgata
ENDEPUNKT Bakkegata i retning Verdalsøra Barneskole

KJENTE BYGG





 






Bunnpris Verdal (Nr. 9b - hvor Kraftgrønt A/S lå i perioden 1959-1987. Se Årbok 2007), NSB Verdal jernbanestasjon [Jernbanestrekningen Hell - Sunnan ble åpnet i 1904, og offisielt åpnet i 1906] med Hugin og Munin (2), Verdal Taxi (2), Verdal hotell, Amfi - senteret (Gammelmeieriet), «St. Olavs hjelm» (Vikinghjelmen), Sparebank 1, «Nye Apotekergården» [Nr. 21 - bygget i 1969]...

Omtrent der hvor «Nye Apotekergården» står, med bl.a. Restauranten Aboteke, lå gården Folkvang, Arbeider`n eller kinoen om en vil, med pølsebua til Aksel Hagen.
Les mer på verdalsbilder.no. (Folkvang må ikke forveksles med Folkets hus - som fram til 1938 holdt til i Herredshuset i Vektergata.)


Verdal brannstasjon
lå også her i retning sør nedenfor Folkvang. Ny brannstasjon stod ferdig i Nordgata i 1958.

VERNEVERDIGE BYGG
Verdal jernbanestasjon (NSB)
NAVN Johannes Bruns Gate
NAVNSATT
HVOR Øra
OMRÅDE Verdalsøra
STARTPUNKT Nordåkeren i Nord
ENDEPUNKT Nordgata i Sør
KJENTE BYGG


Servicekontoret i Verdal kommune (Nr.2 - Kinobygget, bygget i 1958 av Ørens Vel), Enes Og Olsen Malerforretning (9), Europris (24)
PERSONEN BAK




Johannes Brun, født i Verdal 1832, død 1890, kjent skuespiller, særlig fra sin tid på Det norske Theater i Bergen. Brun regnes som sin tids betydeligste norske skuespiller. Blant hans fremste roller var Jeppe og Per Degn hos Holberg, gamle Ekdal hos Ibsen samt Shakespeares Falstaff og Molières Den innbilt syke.
NAVN Johannes Minsaas Plass
NAVNSATT
HVOR Øra Se egen artikkel om posten i Verdal
OMRÅDE Verdalsøra
STARTPUNKT Sentrum på Øra
ENDEPUNKT Sentrum på Øra
KJENTE BYGG








Verdal Samvirkelag, Vefa-bygget (hvor Mikki-kiosken [Karlgård] lå før), Verdal postkontor, (Håndverkeren, bygget i 1958 av Ørens Vel)

Posten i Verdal
Fra Årbok 1986 har vi hentet en lengre artikkel skrevet av tidligere Postmester Per Christiansen ved Verdal postkontor. Artikkelen heter «Posttjenesten i Verdal» og gir god oversikt over alle postkontorene i hele kommunen.

PERSONEN BAK Johannes Minsaas, grunnlegger av Verdal Samvirkelag
NAVN Juldalsvegen
NAVNSATT
HVOR Helgådalen
OMRÅDE Helgådalen - Vera
STARTPUNKT Fra Veresvegen
NAVN Julnesvegen NAVNSATT
HVOR Helgådalen
OMRÅDE Helgådalen - Vera
STARTPUNKT Fra Veresvegen
ENDEPUNKT Til Julnesset
NAVN Jutulvegen
NAVNSATT
HVOR Tvistvold
OMRÅDE Verdalsøra
STARTPUNKT Avkjørsel fra Gamle Kongeveg
ENDEPUNKT Eventyrvegen i sørvest
NAVN Jøsåsvegen NAVNSATT 02.05.2007
HVOR Inndalen
OMRÅDE Inndalen - Sul
STARTPUNKT Fra kryss Steinsåkran/Østnesbakkan
ENDEPUNKT Jøssås
TIDLIGERE NAVN Jøssåsvegen
<<< A | B | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | R | S | T | U | V | Y | Ø | Å >>>