Startsiden
<<< Arkiv | A | B | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | R | S | T | U | V | Y | Ø | Å > < Parker og friområder >>>
Søk på  historielagets hjemmeside.
Aktiviteter
Styre, utvalg og om historielaget..
Årbøker og diverse publikasjoner...
Kirkene i Verdal
Lenker
Minnesmerker og bautaer...
Verdalsraset...
Diverse presseomtale av historielaget...
Diverse saker...
Gate- og vegnavn i Verdal kommune
Kulturskatter...
Sagn og historier fra Verdal.

GATE- OG
VEGOVERSIKTEN:

Prost Brants Veg

Se også
Russervegen

(Innholdet er i sin helhet
hentet fra brosjyren
«RUSSISK KRIGSFANGELEIR
ØRMELEN 1944 - 1945»

utgitt av
Kulturkomiteen i Verdal.
Stoffet er tilrettelagt av Olav Lillesand. Billedmaterialet er utlånt av medlemmer av «Motstandsgruppa 1940-45» og privatpersoner i Verdal...)

Forord til brosjyren
RUSSISK KRIGSFANGELEIR:

«Det russiske gravstedet på
Ørmelen i Verdal,
er et minnesmerke
over krigens ofre.

Her ligger tretti russiske krigsfanger stedt til hvile. Det var unge menn som fikk bøte med livet i kamp for sitt land. Tortur, sykdom og sult ble deres undergang.

Minnesmerket er reist av folket i bygda.
Det er hegnet av
Verdal kommune og
er blitt et symbol for frihet og fred.

FANGEKUNST




En rekke gjenstander ble laget av fangene
og finnes i flere hjem rundt om i bygda og
på Verdal museum.
Les mer


Les også om Falstad fangeleir på Wikipedia nettleksikon
Les også om
Falstad fangeleir
på Wikipedia

Les også om Grini fangeleir på Wikipedia nettleksikon
Les også om
Norges største
fangeleir under
krigen
Grini fangeleir

LAGT UT PÅ NETT:
27.01.08

Startsiden Aktiviteter Kulturskatter Lenker Minnesmerker Organisatorisk Publiksjoner

Fangeleiren på Ørmelen 1944 -1945

Fangeleiren var et brakkekompleks bygget rundt et stort åpent tun. Hovedbelegget av fanger var plassert i hoved- brakka mot vest. Den huset også kjøkkenavdelingen. Den andre hovedbrakka var for vaktmannskap og andre mil- itære enheter som passerte Verdal. Lagerbrakka i nord var også brukt som stall for trentropper. Området der leiren lå, er det samme som Ørmelen skole ligger i dag.

Verdenskrigen 1940-45
Krigsfangeleir på Ørmelen og dens ofre

Krigsvinteren 1944 måtte den tyske krigsmaskinen forlate den finske krigsfronten. Tyskerhæren var på flukt over grensa til Finnmark, som da var den eneste retrettveien for den slagne arme. Tyskerne valgte den brente jords taktikk, fordrev den norske befolkningen, slaktet bufeet og satte fyr på hvert eneste hus i Finnmark fylke.

Russiske krigsfanger som de hadde samlet i Finnmark, drev de med seg i flukten. I mange uker måtte fangene gå på sine egne ben helt fra Finnmark til endestasjonen for jernbanen i Rana. Her ble de opplastet i godsvogner uten oppvarming. Utmagret som disse fangene var og kledd i traser og filler, ble det mange som bukket under på den lange marsjen.

Hit til Verdal kom det ca. 300 fanger i slutten av januar 1945 som ble plassert i fangeleiren på Ørmelen.

Denne var inngjerdet med et høyt nettinggjerde med piggtråd på toppen. Livet for disse utsultede og dødsmerkede fangene i denne leiren var et mareritt av lus, sykdom, sult og død. Hver dag ble de jaget ut på ved- og tømmerhogst som tyskerne hadde satt i gang på flere steder i den nedre del av bygda. Sleping og drassing av ved og tømmer var et umenneskelig slit for disse utsultede menneskene. Alle som så dem slepe seg fram og tilbake fra hogstfeltene følte medlidenhet med fangene, og mange, bade gamle og unge, våget skinnet ved å forsøke å lure matpakker inn til dem.

Fraternisering eller hjelp med mat til fangene, var ved forordning belagt med dødsstraff. På tross av den strenge forordningen ble det fra flere hold organisert innsamling av matpakker som på forskjellige måter fant veien til fangene i leiren eller på arbeidsplassene. Unger som lekte langs gjerdet omkring leiren lurte pakker inn under gjer- det når fanger var i nærheten. De sivile kjørekarene fra gardene som hestetransporten var rekvirert fra, organis- erte pakkesmugling hvor pakkene ble lagt på steder som fangene på forskjellive vis ble gjort oppmerksomme på.

De elendige forholdene i fangeleirens brakker med sult og sykdom svekket fangene dag for dag, og i løpet av 3 vintermåneder var et trettitall bukket under.

De døde fangene ble nedgravet i furuskogen ved leiren.

Redningsaksjonen av Røde Kors og Sanitetsforeningene i Verdal

Vuku Røde Kors hjelpekorps (Stiftet 27/9-1944) sammen med flere av Sanitetsforeningene i kommunen henvendte seg til Røde Kors, 4. distrikt, Trondheim og ba Distriktsledelsen om å påvirke Ortskommandanten og Leirsjefen om tillatelse til sivilt hjelpearbeid med matforsyning til de utsultede krigsfangene.

Det gikk lang tid uten at det forelå svar på henvendelsen.

Den folkekjære sognepresten Øystein Hovden engasjerte seg sterkt i saken. Han oppsøkte Ortskommandanten og Leirsjefen personlig for å påvirke disse herrers godkjen- ning av hjelpearbeidet. Så endelig omkring 10. februar 1945 forelå godkjenning fra Ortskommandanten med til- latelse til daglig bespisning av fangene.

Denne godkjenningen fikk en uvurderlig betydning for fangenes muligheter for å overleve. Budstikka gikk rundt til alle Røde Kors og Sanitetslag i bygda.

Vi sakser fra Volhaugen Sanitets protokoll.

«Den 16/2. 1945 var det ekstraordinært styresmøte på Minsås. Det var kommet oppfordring fra Røde Kors om hjelp til bespisning av krigsfangene på Ørmelen. Det ble besluttet at foreningene skal ta hver sin uke til matkoking for de russiske fangene som er i bygda.»

Volhaugen Sanitetsforening med ekteparet Ingrid og Ottar Minsås i spissen og Sør-Minsås som base, kokte den første storgryta med kjøttsuppe som ble mange menneskers redning fra fangedød i fremmed land. Leirsjefen hadde motstrebende gått med på at fire sivilister skulle få slippe inn for å fordele maten til fangene, men han forlangte at det skulle være de samme fire hver dag. Tilslutningen til aksjonen kom fra hele bygda, og arbeidet med innsamling av matvarer, tillaging og fordeling i fangeleiren pågikk i omtrent 2 måneder. Dette er vel det eneste sted i landet som lyktes med en slik redningsaksjon.

Kilder:
«Verdalsboka - Krig, - 0kkupasjon, - Motstand».
Verdal Historielag. - Årbok 1989.
Intervju med Åse Grevskott og Ingrid Minsås.



Se mer om Fangeleiren under Vuku Røde Kors Hjelpekors og
Den russiske krigskirkegård (Russergravene) i Verdal

--------------------
KRIGSGRAVER
23. mars 2011 ble det lansert et nytt forskningsprosjekt ved Falstadsenteret for å identifisere sovjetiske borgere som falt i Norge under 2. verdenskrig og å etablere en database med informasjon om hver person. Se mer på http://krigsgraver.no

<<< A | B | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | R | S | T | U | V | Y | Ø | Å >>>